DLD gir ingen garanti mot lekkasjer
I går kveld la Høyreleder Erna Solberg fram et forslag om å støtte Arbeiderpartiet i DLD-saken, med moderasjoner i sin partigruppe. Det fikk flertall, men ifølge kilder stemte 11 Høyrepolitikerne imot. Stortingsrepresentant Håkon Haugli (AP) håper nå på flertall for Datalagringsdirektivet.
– Vi må spørre oss om hvem sitt personvern vi skal være opptatt av. Å forhindre at barn utsettes for overgrep og utnyttes på internett, handler om kriminalitetsbekjempelse, men det handler også om disse barnas personvern, sier Håkon Haugli (Ap).
Håkon Haugli, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, er en av dem som har stått midt i skuddlinjen i debatten om det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD).
Han er opptatt av at politiet skal kunne bekjempe alvorlig kriminalitet, inkludert å forhindre og etterforske terrorisme, hvis det blir nødvendig.
Haugli mener at politiet derfor må få tilgang på teledata i større omfang enn hva som er mulig i dag.
– Debatten om DLD koker ned til om vi skal ta ansvar eller ikke. Dette er en krevende sak, og jeg har vært i mye tvil. Jeg har tvilt meg frem til at direktivet er en god løsning. For hver enkelt av oss blir spørsmålet: Trumfer ubehaget vi måtte føle ved at personopplysninger blir lagret alle andre hensyn, som muligheten for at alvorlig kriminalitet etterforskes, sier Haugli.
Sikker lagring
Det har blitt stilt mange spørsmål om hvorvidt direktivet fremsetter klare nok sikkerhetsmessige retningslinjer for lagring av teledata til at argumentet om kriminalitetsbekjempelse veies opp av personvernshensyn.
Haugli presiserer at det i lovforslaget står at det er teletilbyderne som skal stå for lagring, da en sentralisert lagringsbase vil øke skadeomfanget om det skulle skje en lekkasje, og i tillegg gjøre det mer omstendelig for politiet å hente ut dataene de trenger.
– Men det kan skje feil, og Datatilsynet og Post- og teletilsynet får en overordnet rolle som tilsyn for å påse at opplysning lagres sikkert.
Haugli er opptatt av at lagringen skal være sikker, men som han selv sier:
– Vi har ingen absolutt garanti mot lekkasjer, men det vil bli stilt strenge krav og det vil bli ført tilsyn med hvordan data lagres og hvem som har tilgang.
Økt strafferamme
– Direktivet er et lovverk fastsatt av EU, men innen direktivets ramme står vi fritt til å utforme egne nasjonale regler. Regjeringens forslag innebærer en styrking av personvernet, blant annet ved at det foreslås at trafikkdata kun skal brukes i etterforskning av kriminalitet med en strafferamme på fire år. I tillegg må det foreligge mistanke og en domstol må avgjøre om dataene skal utleveres til politiet eller ikke, hevder Haugli.
Like regler viktig
– Personvern er viktig. I en rettsstat er det også helt avgjørende at alvorlig kriminalitet etterforskes og får konsekvenser. Politiet er krystallklare: DLD er nødvendig.
Samtidig innebærer lovforslaget en styrking av personvernet på viktige områder: krav til mistanke, domstolskontroll og strafferamme på 4 år. I tillegg vil DLD gi oss de samme reglene som 20 av våre naboland. Det er viktig, påstår Haugli.
Han håper debatten om personvern fortsetter - enten direktivet blir innført eller ikke.
Høyre er positiv
I går la Høyreleder Erna Solberg fram et forslag om å støtte Arbeiderpartiet i DLD-saken, med moderasjoner i sin partigruppe.
Høyre krever blant annet begrensninger i telefonovervåking av journalister for å beskytte kildevernet, at lagringstiden halveres til seks måneder, registrering av hvem som søker i skattelister og langt bedre sikring av dataene som blir lagret enn i dag.
Partiet krever også at politiregistreringsloven må tre i kraft før datalagringsloven gjør det.
19 av Høyres 30 representanter gikk inn for forslaget, 11 stemte i mot.
Hvis representantene fristilles ved avstemningen, kan disse 11 Høyrepolitikerne velte vedtaket til sitt eget parti og stemme i mot DLD. Dette er det knyttet stor usikkerhet rundt.
Brenna brenner
Lederen for StoppDLD, Anders Brenna har en dårlig dag. På Twitter skriver Brenna følgende om Høyres vedtak ”De som eventuelt tror på det @hoyre nå sier om #personvern har fått politikerne de fortjener. #dld”.
– Datalagringsdirektivet er helt uten rot i virkeligheten. Det er et rent overvåkningsdirektiv som ikke vil ha noe nyttefunksjon for politiet. Politiet ønsker å pålegge teletilbyderne å lagre informasjon i tilfelle man blir kriminell en dag. Dette er soleklare merker for en politistat, raser han.
Anders Brenna har lang erfaring fra IT-bransjen, og er klar på at det er de som jobber med elektronisk kommunikasjon, og ikke politikere, som vet hva realiteten er i denne saken.
Utdatert teknologi
Brenna understreker at det er utdatert og gammel teknologi som ligger til grunne for direktivet.
– Da det ble utredet i 2004/05 var det en helt annen teknologi. Vi brukte ikke internett og mobiltelefon på samme måte, og direktivet er ikke tilpasset utviklingen.
Han mener det er helt merkelig å innføre et direktiv som ikke er ferdig utredet innad i EU enda. Brenna er klar på at teknologien utvikler seg, og at lovverk må følge etter – men ikke i motsatt rekkefølge.
Dårlig kompetanse
– Politiet utviser tragisk dårlig kompetanse når de hevder at det ikke er mulig å finne en IP-adresse etter tre uker. Vi som jobber med dette vet at en IP-adresse er lik hele året, med mindre man slår av bredbåndsruteren i mer enn én uke. Den nye IP-adressen man får utdelt ved neste pålogging vil være tilknyttet samme nabolag, og det vil dermed være enkelt for politiet å undersøke nabolaget i en etterforskning
– Hvis politiet hadde visst hva de drev med, kunne de enkelt tatt en undersøkelse i nabolaget når de etterforsker en kriminell, fortsetter Brenna.
Gode intensjoner
– Jeg er helt sikker på at både politikere og politi har gode intensjoner, men de har rett og slett ikke peiling. Jeg er skuffet over Kripos i denne saken, som overhode ikke har oppført seg som en politietat, sier Brenna.
Brenna jobbet med reportasjer om hackere da han var journalist, og trekker frem den utrolige datakunnskapen hackere har som et eksempel på at informasjonen ikke kommer til å ligge i fred hos teletilbyderne.
– Jo mer informasjon som lagres, jo mer interessant er det for politiet. Desto mer interessant for hackere også. Vi vet med sikkerhet at det kommer til å skje lekkasjer – for noen.
Og for dem det gjelder vil det få svært alvorlige konsekvenser. Det er så mye informasjon at det lett kan misbrukes, sier en svært opprørt Brenna.
Men det er ikke først og fremst privatpersoner han er bekymret for hvis direktivet blir innført.
Ett argument
Anders Brenna har fulgt med på alt som har kommet frem i debatten om direktivet, og sier at det eneste argumentet som faktisk holder, er at det skal bli enklere å utveksle informasjon med andre land. Men et sånt argument er ikke godt nok for å innføre direktivet, mener han.
– Jeg er mer bekymret for rikets sikkerhet, politikere og næringsliv enn for meg selv. Jeg har ikke mye å skjule. Avhoppere fra Iran til Norge, for eksempel, vil også bli svært utsatt. Det er et direktiv som bare undergraver personvernet, og er kun en tap-tap sak.
EU-direktiv 2006/24/EF
Datalagringsdirektivet skal etter påstanden gjøre det enklere å bekjempe alvorlig kriminalitet med overvåkning av datatrafikk.
Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang
Lagringstiden er i følge direktivet på minst 6 måneder.
Rødt, SV, SP, V, KRF og FRP er mot DLD. AP og Høyre er for.
EU-direktiv 2006/24/EF
Datalagringsdirektivet skal etter påstanden gjøre det enklere å bekjempe alvorlig kriminalitet med overvåkning av datatrafikk.
Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang
Lagringstiden er i følge direktivet på minst 6 måneder.
Rødt, SV, SP, V, KRF og FRP er mot DLD. AP og Høyre er for.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer