Mariona Eiren Sturm (tekst) og Eskil Furunes (foto), elever ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole

– Vi må spørre oss om hvem sitt personvern vi skal være opptatt av. Å forhindre at barn utsettes for overgrep og utnyttes på internett, handler om kriminalitetsbekjempelse, men det handler også om disse barnas personvern, sier Håkon Haugli (Ap).

Håkon Haugli, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, er en av dem som har stått midt i skuddlinjen i debatten om det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD).

Han er opptatt av at politiet skal kunne bekjempe alvorlig kriminalitet, inkludert å forhindre og etterforske terrorisme, hvis det blir nødvendig.

Haugli mener at politiet derfor må få tilgang på teledata i større omfang enn hva som er mulig i dag.

– Debatten om DLD koker ned til om vi skal ta ansvar eller ikke. Dette er en krevende sak, og jeg har vært i mye tvil. Jeg har tvilt meg frem til at direktivet er en god løsning. For hver enkelt av oss blir spørsmålet: Trumfer ubehaget vi måtte føle ved at personopplysninger blir lagret alle andre hensyn, som muligheten for at alvorlig kriminalitet etterforskes, sier Haugli.

Sikker lagring

Det har blitt stilt mange spørsmål om hvorvidt direktivet fremsetter klare nok sikkerhetsmessige retningslinjer for lagring av teledata til at argumentet om kriminalitetsbekjempelse veies opp av personvernshensyn.

Haugli presiserer at det i lovforslaget står at det er teletilbyderne som skal stå for lagring, da en sentralisert lagringsbase vil øke skadeomfanget om det skulle skje en lekkasje, og i tillegg gjøre det mer omstendelig for politiet å hente ut dataene de trenger.

– Men det kan skje feil, og Datatilsynet og Post- og teletilsynet får en overordnet rolle som tilsyn for å påse at opplysning lagres sikkert.

Haugli er opptatt av at lagringen skal være sikker, men som han selv sier:

– Vi har ingen absolutt garanti mot lekkasjer, men det vil bli stilt strenge krav og det vil bli ført tilsyn med hvordan data lagres og hvem som har tilgang.

Økt strafferamme

– Direktivet er et lovverk fastsatt av EU, men innen direktivets ramme står vi fritt til å utforme egne nasjonale regler. Regjeringens forslag innebærer en styrking av personvernet, blant annet ved at det foreslås at trafikkdata kun skal brukes i etterforskning av kriminalitet med en strafferamme på fire år. I tillegg må det foreligge mistanke og en domstol må avgjøre om dataene skal utleveres til politiet eller ikke, hevder Haugli.

Like regler viktig

– Personvern er viktig. I en rettsstat er det også helt avgjørende at alvorlig kriminalitet etterforskes og får konsekvenser. Politiet er krystallklare: DLD er nødvendig.

Samtidig innebærer lovforslaget en styrking av personvernet på viktige områder: krav til mistanke, domstolskontroll og strafferamme på 4 år. I tillegg vil DLD gi oss de samme reglene som 20 av våre naboland. Det er viktig, påstår Haugli.

Han håper debatten om personvern fortsetter - enten direktivet blir innført eller ikke.

Høyre er positiv

I går la Høyreleder Erna Solberg fram et forslag om å støtte Arbeiderpartiet i DLD-saken, med moderasjoner i sin partigruppe.

Høyre krever blant annet begrensninger i telefonovervåking av journalister for å beskytte kildevernet, at lagringstiden halveres til seks måneder, registrering av hvem som søker i skattelister og langt bedre sikring av dataene som blir lagret enn i dag.

Partiet krever også at politiregistreringsloven må tre i kraft før datalagringsloven gjør det.

19 av Høyres 30 representanter gikk inn for forslaget, 11 stemte i mot.

Hvis representantene fristilles ved avstemningen, kan disse 11 Høyrepolitikerne velte vedtaket til sitt eget parti og stemme i mot DLD. Dette er det knyttet stor usikkerhet rundt.

Brenna brenner

Lederen for StoppDLD, Anders Brenna har en dårlig dag. På Twitter skriver Brenna følgende om Høyres vedtak ”De som eventuelt tror på det @hoyre nå sier om #personvern har fått politikerne de fortjener. #dld”.

– Datalagringsdirektivet er helt uten rot i virkeligheten. Det er et rent overvåkningsdirektiv som ikke vil ha noe nyttefunksjon for politiet. Politiet ønsker å pålegge teletilbyderne å lagre informasjon i tilfelle man blir kriminell en dag. Dette er soleklare merker for en politistat, raser han.

Anders Brenna har lang erfaring fra IT-bransjen, og er klar på at det er de som jobber med elektronisk kommunikasjon, og ikke politikere, som vet hva realiteten er i denne saken.

Utdatert teknologi

Brenna understreker at det er utdatert og gammel teknologi som ligger til grunne for direktivet.

– Da det ble utredet i 2004/05 var det en helt annen teknologi. Vi brukte ikke internett og mobiltelefon på samme måte, og direktivet er ikke tilpasset utviklingen.

Han mener det er helt merkelig å innføre et direktiv som ikke er ferdig utredet innad i EU enda. Brenna er klar på at teknologien utvikler seg, og at lovverk må følge etter – men ikke i motsatt rekkefølge.

Dårlig kompetanse

– Politiet utviser tragisk dårlig kompetanse når de hevder at det ikke er mulig å finne en IP-adresse etter tre uker. Vi som jobber med dette vet at en IP-adresse er lik hele året, med mindre man slår av bredbåndsruteren i mer enn én uke. Den nye IP-adressen man får utdelt ved neste pålogging vil være tilknyttet samme nabolag, og det vil dermed være enkelt for politiet å undersøke nabolaget i en etterforskning

– Hvis politiet hadde visst hva de drev med, kunne de enkelt tatt en undersøkelse i nabolaget når de etterforsker en kriminell, fortsetter Brenna.

Gode intensjoner

– Jeg er helt sikker på at både politikere og politi har gode intensjoner, men de har rett og slett ikke peiling. Jeg er skuffet over Kripos i denne saken, som overhode ikke har oppført seg som en politietat, sier Brenna.

Brenna jobbet med reportasjer om hackere da han var journalist, og trekker frem den utrolige datakunnskapen hackere har som et eksempel på at informasjonen ikke kommer til å ligge i fred hos teletilbyderne.

– Jo mer informasjon som lagres, jo mer interessant er det for politiet. Desto mer interessant for hackere også. Vi vet med sikkerhet at det kommer til å skje lekkasjer – for noen.

Og for dem det gjelder vil det få svært alvorlige konsekvenser. Det er så mye informasjon at det lett kan misbrukes, sier en svært opprørt Brenna.

Men det er ikke først og fremst privatpersoner han er bekymret for hvis direktivet blir innført.

Ett argument

Anders Brenna har fulgt med på alt som har kommet frem i debatten om direktivet, og sier at det eneste argumentet som faktisk holder, er at det skal bli enklere å utveksle informasjon med andre land. Men et sånt argument er ikke godt nok for å innføre direktivet, mener han.

– Jeg er mer bekymret for rikets sikkerhet, politikere og næringsliv enn for meg selv. Jeg har ikke mye å skjule. Avhoppere fra Iran til Norge, for eksempel, vil også bli svært utsatt. Det er et direktiv som bare undergraver personvernet, og er kun en tap-tap sak.