Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline@lomedia.no

Det var en seanse sterkt preget av ritualer da Fellesforbundets leder Arve Bakke og direktøren i Norsk Industri Stein Lier-Hansen ga hverandre kravene i frontfagoppgjøret i formiidag, for deretter å ta hverandre i hendene til lyden av flittig kameraklikking. De to delegasjonene hilste på hverandre som to fotballag før en avgjørende kamp, og det lå forventning i lufta.

De to forhandlingsdelegasjonene møttes på Hotel Opera i Oslo, der også forhandlingene skal foregå.

«Noe avstand»

Hovedbudskapet fra Norsk Industris Stein Lier-Hansen var at det må komme særdeles beskjedne tillegg i år, av hensyn til utsatte bedrifter i en økonomisk krisetid. NI mener at den lave prisveksten og overhenget (lønnstillegg fra i fjor som gjelder for hele året i år) er gode argumenter for små generelle tillegg.

– Det er slutt på produksjonen av femtiøringer i mai, så vi kan ikke ligge på et slikt nivå, repliserte Arve Bakke.

Se de fullstendige kravdokumentene til Norsk Industri og Fellesforbundet her.

– Vi vil strekke oss langt for å unngå konflikt, men vi har en ekstra utfordring i år i å skjerme utsatte bedrifter. Det er tøffe krav vi har fått overlevert i dag, og vi står noe fra hverandre, sa Lier-Hansen diplomatisk.

– Det er tradisjon for at vi kommer til enighet til slutt, spørsmålet er hvor lang tid det vil ta, understreket Arve Bakke.

Kravene

Kravene fra Fellesforbundet inneholdt få overraskelser. Det blir stilt krav om lønnsvekst, og særlig for yrker som har hatt en dårlig utvikling. Betalt pappaperm etter fødsel, bedre allmenngjøringsordning og likelønn er andre stikkord.

Forbundet vil også ha på plass en industrioverenskomst, bestemmelser om at innleide skal ha samme vilkår som fast ansatte i bedriften de leies inn til og endringer i rotasjonsordninger.

Norsk Industri ser ut til å være villige til å komme videre i arbeidet for en industrioverenskomst, der bestemmelser som ikke er av økonomisk art blir felles for alle fagene som inngår i frontfaget. Mer om frontfaget finner du her. Ellers krever arbeidsgiverne blant annet at ordinær arbeidstid utvides, fra 0700-1600 som det er i dag, til 0600 til 1800.

Pappaperm

De siste dagene har Arve Bakke kjørt knallhardt fram retten til betalt pappapermisjon etter fødselen, og har gitt uttrykk for at dette er et helt ufravikelig krav. Det kan dermed bli aktuelt å streike for denne rettigheten.

I dag er det bare en av fem ansatte i privat sektor som har denne rettigheten, mens offentlig sektor-ansatte kan ta seg fri med lønn. Fellesforbundet har regnet ut at det vil koste rundt en milliard å få dette på plass. Prinsipielt mener forbundet at Folketrygden bør dekke dette, men i første omgang rettes kravet mot Norsk Industri – som ventelig vil avvise det. Da er det åpning for at partene enes om å gå sammen til regjeringen med regninga.

Stein LIer-Hansen mente at kravet om betalt pappaperm «virker rimelig».

– Men vi vil ikke uten videre kunne innfri det over bedriftenes budsjetter.

Moderasjon?

Selv om det har vært lagt politisk press for moderasjon, er det lite som taler for at medlemmene i forbundet vil ta til takke med å opprettholde kjøpekraften. Så lenge AS Norge går så det suser, vil det mange steder bli forhandlet fram gode lokale tillegg etter at det sentrale oppgjøret er over.

Hva Arve Bakke og resten av forhandlingsdelegasjonen lykkes med å forhandle fram sentralt er imidlertid av stor betydning for ansatte som henger etter i lønnsutviklingen og har lite å hente lokalt. De sentrale forhandlingene er viktige for å få til den lavtlønns- og likelønnsprofilen som Fellesforbundet har sagt oppgjøret skal ha.

På spørsmål om medlemmene vil godta et moderat oppgjør svarte Bakke at «det vil være vilje til å vurdere den kostnadsøkningen tariffoppgjøret fører med seg er så stor at det truer arbeidsplasser».

Arbeidslivets utvikling

Tirsdag i neste uke starter en rettssak i Borgarting lagmannsrett som også griper rett inn i tariffoppgjøret. Da skal lagmannsretten ta stilling til saken ni verft har reist mot staten om allmenngjøringsordningen. I februar kom det en kjennelse i Efta-domstolen som legges til grunn, som langt på vei gir arbeidsgiversiden rett i at det ikke er lovlig å allmenngjøre bestemmelser for reise, kost og losji.

Dermed møter Fellesforbundet stengte dører hos Norsk Industri når de i dag fremmer krav om å bli enige om å kreve en lovendring slik at det skal bli lettere å allmenngjøre tariffavtaler.

– Med den rettssaken gående er det helt utenkelig å gå med på endringer i allmenngjøringsordningen, sier direktør for arbeidsliv i Norsk Industri, Tore M. Sellæg. Han avviser blankt at det er aktuelt å gå med på å fjerne dokumentasjonskravet som er i allmenngjøringsordningen i dag, et krav som lenge har vært en torn i øyet på fagbevegelsen.

Sellæg mener det heller ikke er noen opplagt sak at innleide arbeidstakere skal ha samme vilkår som fast ansatte, et annet viktig krav fra Fellesforbundet.

– Bedrifter har ofte større utgifter knyttet til innleie. Innleide er kanskje ikke like produktive som fast ansatte. Norske arbeidere har gjennom år opparbeidet seg en fleksibilitet og produktivitet som ikke alle utenlandske har. De trenger mer veiledning og tilrettelegging, sier Sellæg. Han understreker at bedriftene tyr til innleie fordi det er mangel på arbeidskraft, ikke for å spare penger.

Fire prosent

Ifølge VG skal forhandlingsdelegasjonen til Norsk Industri ikke ha fått fullmakt til å gå med på mer enn et generelt tillegg på 50 øre i timen. Avisas kilder i LO sier at der regner man ikke med at det generelle tillegget vil komme over en krone. Det er dermed ikke på så stor avstand mellom partene her.

VG presenterte i dag et regnestykke som ga industriarbeidere en samlet lønnsvekst på nesten 16.000 kroner, som vil bety en reallønnsvekst på rundt 3 prosent. Det er forventet lav prisvekst (inflasjon) neste år, anslagsvis 1,25 prosent. Det betyr at det skal lite til for å få til reallønnsvekst.

Oppsettet er slik:

– Generelt tillegg på 50 øre i timen: 0,4 prosent.

– Overheng (fjorårets tillegg som i år gjelder for hele året i år): 1,25 prosent.

– Tekniske endringer: 0,25 prosent.

– Lokale tillegg (såkalt lønnsglidning): 1,7 prosent.

– Samlet: 3,6 prosent. Men flere kilder sier at de tror lønnsglidningen kan bli høyere, og at endelig resultat av oppgjøret blir på minst fire prosent.