Frode Rønning, Magasinet for fagorganiserte

frode.ronning@lomedia.no

Oljeanlegget Mongstad i slutten av februar:

Tre polakker bærer på stillaser, men blir litt forlegne når Magasinet stopper dem.

– Vi har sagt til konene våre at vi jobber som ingeniører i Norge, så dere må ikke ta bilde av oss, sier den ene.

Det blir et par sekunders pause. Polakkene er bare tre av de 700 som jobber med den norske månelandingen – rensing av klimagassen CO2 fra et gasskraftverk. Men så bryter de ut i latter.

Tomasz Staszak, Mariusz Wor og Lukasz Pawlak forteller at de har OK lønn. Og vi får gjerne ta bilder av dem.

– Tjener dere det samme som nordmenn her?

– Vi er ikke interessert i å vite hva nordmenn tjener. Vi er fornøyd, sier de tre som jobber for det tyskeide selskapet Thyssen Xervon Krupp.

Siden de jobber innenfor byggfagene har de et lovfestet krav på tarifflønn. De som jobber innenfor andre overenskomster på Mongstad har ikke lovfestet krav på tarifflønn.

LO vil nå finne ut hvem som har lovfestet krav på tarifflønn, og hvem som ikke har det.

Fagbevegelsen må få oversikt, ellers kan arbeidsgiverne tilby lave lønninger til utlendinger som de gjorde i starten av forrige tiår. Da var det ikke uvanlig med 50-60 kroner timen på oljeanleggene.

Bare byggfagene

Det bygges to ulike renseanlegg for CO2 på Mongstad. Akers anlegg skal stå klart før jul, og franske Alstom skal ha et anlegg ferdig like over nyttår. Så følger en testfase på inntil halvannet år.

På Akers anlegg jobber også flere titalls polakker som er innleid fra Fosdalen industri, som er en bedrift innenfor verkstedoverenskomsten. Polakkene har derfor ikke noe lovfestet lønnsgulv. Men de har tariffavtale, og er dermed sikret tarifflønn.

Dette illustrerer en viktig forskjell: Alle i tariffbedrifter får tarifflønn. De som er i bedrifter uten tariffavtale får lovfestet minstelønn bare hvis bedriften hører til byggfagene.

Holder oversikt

Ute på Mongstad forsøker LO-koordinator Truls Olav Strand Nilsen å holde oversikt over selskapene som er inne på oppdrag. Jobben har blitt vanskeligere etter at Tariffnemnda før jul opphevet den lovfestede minstelønna for elektrikere og ansatte på verkstedoverenskomsten.

I slutten av februar fikk Nilsen besøk av en delegasjon fra LO, som forsøker å få oversikt over lønnsforholdene på Mongstad og de seks andre oljeanleggene langs kysten.

Fellesforbundets Halvor Langseth mener jobben blir vanskeligere, men er optimist:

– De fleste som jobber her ute på Mongstad er innenfor byggfagene. Dette er isolatører, stillasbyggere og overflatebehandlere (iso-fagene). Det betyr at de fortsatt skal ha allmenngjort timelønn på minimum 144,50 kroner, sier Langseth.

Han peker på at allmenngjøring aldri var tenkt som en varig ordning, og understreker at fagbevegelsen må gjøre som en alltid har gjort:

– Vi må bli flinkere til å organisere de utenlandske arbeiderne.

I tillegg jobber Fellesforbundet for at det skal bli lettere å innføre et lovfestet lønnsgulv i utvalgte bransjer (se egen sak).

Fare for nedtur

Hvis Fellesforbundet verken klarer å organisere flere, eller klarer å legge et lovfestet lønnsgulv i enkelte bransjer, kan sosial dumping igjen øke. Polske Kristoffer Wardawa flyttet til Norge for ti år siden og husker hvordan det var før:

– Fram til 2007 jobbet jeg på flere steder i Norge der jeg møtte polakker som bare tjente 60 kroner timen.

Nå er Wardawa fast ansatt som koordinator for helse, miljø og sikkerhet (HMS) i Aker, og medlem av LO-forbundet FLT. Forholdene på Mongstad er ryddige nå, men framtida er usikker.