Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

I fjor høst kom Simek AS, en familieeid bedrift i Flekkefjord med om lag 230 ansatte, i den situasjonen at man måtte permittere folk en periode. Verftet hadde ikke nok oppdrag.

Rolf Terje Klungland, personalsjef i bedriften, forteller at ledelsen etter alle kunstens regler tok kontakt med Nav i byen. Folk kom derfra for å informere om hvordan bedriften skulle gå fram med å melde om permittering, hva slags betaling de permitterte ville få og om karensdager. Beskjeden lød at arbeidsgiver skulle betale de fem første dagene, før tre karensdager. Og etterpå kunne de jobbe 60 prosent.

– Permittering ble iverksatt og slik fortsatte det en god uke før vi fant ut at vi skulle holde på noen folk for ekstra vedlikeholdsarbeid og om lag 20 personer ble innkalt igjen, sier Klungeland.

Det skulle man ikke ha gjort. Hadde bedriften ventet bare én dag med å innkalle dem, ville det ikke vært noe problem.

Ikke krav på dagpenger?

For Nav Forvaltning i Kristiansand mente at de permitterte som var tatt inn igjen i arbeid, ikke hadde krav på dagpenger de dagene de faktisk var permittert. De første fem dagene er ikke å regne som permitteringsdager. Og hvis man jobber mer enn 60 prosent, er man ikke berettiget til arbeidsledighetstrygd. Ifølge Nav Forvaltning var permitteringsreglene innlysende. De permitterte fra Vest-Agder fikk derfor avslag på sin søknad om dagpenger, forteller Klungeland.

Men så entydig kan regelverket ikke være, for mens Nav i Vest-Agder avslo søknad om arbeidsledighetstrygd, ga Nav i Rogaland klarsignal.

– Vi har folk som har gått ut samtidig i permittering fra samme arbeidsplass 1. september. Rent formelt ble det registrert 7. september i Rogaland og 8. september i Vest-Agder. De som bor i Vest-Agder havnet i en annen «meldeperiode» og da ble alt feil. Fordi de bor i ulike fylker har de fått ulik behandling. Slik kan det ikke være. Regelverket må da være likt over hele landet og tolkes likt, mener en oppgitt Klungland.

Bedriften har flere ankepunkter mot Nav: I utgangspunktet må Nav ha feilinformert. Dessuten snakker Nav-kontorene mot hverandre og de følger ikke folketrygdloven som sier at man er arbeidsledig fra den dagen man blir ledig.

Venter og venter...

Sigurd Tobiassen, nestleder i Fellesforbundets klubb på bedriften, er ikke mindre mismodig. Noen av de som søkte om dagpenger har fortsatt ikke fått svar på klagen på avslaget som ble sendt inn i november i fjor. Det gjelder også ham selv og han skriver slik i sin klage:

«Dere viser også til at det er «stønadssøker selv som velger meldeperiode». Jeg presiserer at det var Nav som fortalte oss når og hvordan vi skulle melde oss. I den sammenheng ble vi samlet i grupper der Nav informerte og gikk gjennom hvordan vi skulle melde oss. Ingen sa da noe om at meldeperioden kunne falle «uheldig» ut dersom vi ble tatt inn igjen i arbeid.

Det ble informert om at ventedagene og arbeidsgiverperioden måtte tas i løpet av de første 15 dagene vi var arbeidsledige. Jeg ble meldt arbeidsledig den 1. september etter folketrygdloven som gir rett til ledighetstrygd. Jeg mener at Nav har feilinformert meg om at dagen jeg er registrert ledig fra er 8. sept.»

– Å tolke permitteringslønnsloven – Lov om lønnsplikt ved permittering som den heter – er ikke lett. Når ikke en gang Nav forstår regelverket likt i to nabofylker, hvordan skal da vi kunne det, sier Tobiassen.

Aller mest går det ut over de permitterte polske arbeidstakerne som er bosatt i Polen. De har rett til dagpenger i Norge i bare tre måneder, noe Sigurd Tobiassen reagerer på, så lenge de skatter til Norge.

Årsaken til den lange ventetiden er at Nav utland må sende papirene til Polen først og saksbehandlingstiden for polakkene blir da 17 uker. Hvis bedriften må permittere på nytt – noe som kan bli tilfelle etter at siste båten leveres 15. juli – vil det bli problematisk for polakkene.

6 500 kroner

Store penger er det ikke snakk om. Arbeidsledighetstrygd for opp til seks dager betyr rundt

6 500 kroner, men saken er blitt en liten test på hvordan karensdagene skal forstås. Derfor har klubben ved Simek AS vendt seg til Fellesforbundet sentralt for å få en avklaring på regelverket.

– Jeg må si jeg er overrasket over at denne saken fortsatt ikke er løst fra Navs side, fordi den var litt for firkantet behandlet. Men klagen må bli ferdigbehandlet fra Nav før vi kan gjøre noe, framholder forbundssekretær Svein Hille.

Ifølge Hille får forbundskontoret mange henvendelser om permitteringsregler om dagen. Inntrykket er at noen deler av regelverket er for dårlig. Fellesforbundet har derfor avtalt et møte med statssekretæren i Arbeids- og inkluderingsdepartementet i neste uke og vil ta opp blant annet Simek-saken der.

Direktøren vil ikke gi seg

Også bedriftens administrerende direktør Øyvind Iversen har prøvd å løse problemet. Det er blitt klaget skriftlig og han har skrevet til departementet som svarte at Nav Forvaltning i Kristiansand har rett.

– Nav sentralt burde ordne opp i at det ble feilinformert i første omgang og at våre ansatte er blitt skadelidende. Nav skylder både på oss i bedriften og på den enkelte. Vi er beredt å ta saken til Sivilombudsmannen for at de skal få pengene de har krav på, sier Iversen.