Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Det er det såkalte håndhevingsdirektivet som etter alle solemerker blir vedtatt når parlamentet samles til plenumssesjon 15. til 17. april. Direktivet gir instruks om hvordan reglene for utstasjonerte arbeidere – arbeidere som ikke jobber i sitt eget hjemland – skal behandles.

Massive problemer med sosial dumping og useriøsitet/kriminalitet i en rekke bransjer er bakgrunnen for arbeidet med håndhevingsdirektivet - som skal utbrodere hvordan det allerede eksisterende utstasjoneringsdirektivet skal håndheves.

Sterk faglig appell

Men resultatet av år med tautrekking og forhandlinger gjør bare vondt verre, slår seks store faglige føderasjoner fast. Fellesforbundet er medlem i flere av disse, blant annet industriføderasjonen IndustriAll og bygningsarbeiderføderasjonen EBTF. Derfor kom de med en samlet, sterk appell til sysselsettingskomiteen i EU-parlamentet om å si nei til håndhevingsdirektivet slik det foreligger nå. Appellen møtte imidlertid døve ører hos et flertall, og nå ligger alt til rette for at parlamentet godkjenner direktivet. I komiteen var det den konservative gruppa som sørget for at kompromisset fikk godkjentstempelet, med støtte fra de grønne, sentrum og enkeltmedlemmer fra den sosialdemokratiske gruppa.

– Noe annet enn at det vedtas slik det er i dag ville være et politisk jordskjelv, det er rein sandpåstrøing som gjenstår.

Det sier Kjell Skjærvø, ombud i Oslo bygningsarbeiderforening. Han har fulgt prosessen med direktivet over flere år, og rapportert hjem til Fellesforbundet i Norge.

Forverringer

De faglige føderasjonene går så langt at de sier det nye direktivet i virkeligheten slett ikke er noe direktiv for håndheving av utstasjonering av arbeidere, men heller en innstramming i forhold til dagens situasjon. De lister opp en rekke sider ved direktivet de er kritiske til.

• Direktivet gjør det vanskeligere for enkeltstater å innføre nye ordninger, eventuelt forbedre ordninger de allerede har, for å forhindre eller straffe sosial svindel og sosial dumping.

• Det framstilles som at direktivet inneholder en «åpen liste» av tiltak, men dette er ikke tilfellet. Nye nasjonale tiltak er nødt til å være «nødvendige og proporsjonale (forholdsmessige)».

• Alle nasjonale kontrolltiltak skal granskes og overvåkes av EU-kommisjonen, som skal slå fast om de er berettiget og proporsjonale etter EU-retten. Dette er en helt uakseptabel innskrenking av statenes kontroll over egne tiltak og et tilbakeskritt, mener føderasjonene.

• Direktivet innfører en uklarhet om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde arbeidere som ikke er genuint utstasjonert – enten at de jobber permanent i et annet land enn hjemlandet eller fordi de jobber for et postkassefirma.

Domstolmat

En trolig konsekvens av at håndhevingdirektivet vedtas, er at arbeidsgivere på jakt etter billigere arbeidskraft får nye rettslige muligheter.

– Direktivet kan fort føre til nye rettsaker og søksmål, sier Kjell Skjærvø.

Man kan for eksempel se for seg at en polsk arbeidsgiver som mener Byggnads i Sverige stiller helt uhørte krav , kan gå til sak og hevde at kravene fra Byggnads er uproporsjonale etter EU-retten.

Forbundssekretær Steinar Krogstad i Fellesforbundet sier at det hele tiden er en underliggende frykt for konsekvensene av at EU-domstolen skal fortolke litt uklart formulerte direktiver.

Følger for Norge

Den norske regjeringen har allerede satt sitt godkjentstempel på direktivet.

Les pressemeldingen her:

Kjell Skjærvø sier han heller ikke ser at det er noe ved direktivet som griper inn i norske forhold.

– Men det kan virke prosessdrivende. Selv om vi mener at ingen av tiltakene vi har mot sosial dumping i dag strider med direktivet, kan arbeidsgivere ha en annen mening. De kan bruke direktivet som et spett for å komme unna krav som skal bekjempe sosial dumping.

Forbundssekretær Steinar Krogstad i Fellesforbundet understreker at det er positivt at regjeringen mener direktivet ikke hindrer norske tiltak mot sosial dumping.

– Vi er enige i den vurderingen.

Derimot kan saken stille seg annerledes dersom Norge innfører nye tiltak, påpeker Kjell Skjærvø.

– Da skal det rapporteres inn til EØS-overvåkingsorganet ESA. ESA skal så vurdere om tiltaket er «nødvendig» og «forholdsmessig». ESA har jo vært kritiske til en del av de norske tiltakene, men ikke fått til noe så langt. Alt tyder på at de norske tiltakene mot sosial dumping står seg godt i forhold til EØS-retten. Et eksempel er jo dommen i verftssaken.

Les om verftsdommen her.

Press og tvang

Om håndhevingsdirektivet ikke får store følger i Norge i første omgang, stiller det seg annerledes for de om lag en million utstasjonerte arbeiderne i EU. Særlig bransjer som bygg, slakting/kjøttskjæring, reiseliv og renhold er utsatt.

– Den aller største utfordringen i EU er at veldig mange arbeidere som er utstasjonert tvinges eller presses til å definere seg som lokalt ansatte. Da går de glipp av all utgiftsdekningen de har krav på som utstasjonerte, som reise, kost og losji, sier Steinar Krogstad.

Han mener krisa og den høye arbeidsløsheten i Europa gjør det mulig å presse arbeidsfolk til å godta dette, fordi alternativet er å ikke få jobb.

På barrikadene?

Det blir en stor faglig demonstrasjon i Brussel 4. april, men den er rettet inn mot det kommende valget til nytt EU-parlament. Bygningsarbeiderføderasjonen mobiliserer imidlertid for paroler mot sosial dumping.

Den europeiske samorganisasjonen, Etuc, var ikke tilslutta brevet til sysselsettingskomiteen. Etuc krever fortsatt full revisjon av hele utstasjoneringsdirektivet. Kjell Skjærvø har liten tro på at Etuc vil gå på barrikadene mot håndhevingsdirektivet, selv om de også er kritiske til det kompromisset som skal vedtas.

Det vil være representanter fra Fellesforbundet til stede i Brussel 4. april.