Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Tidligere finansminister og nestleder i Arbeiderpartiet, Gunnar Berge, lanserte i dag «Til Kongen med fagbrev». Han var kort innom Valla-saken, og mener at personalstrider, som den med Ingunn Yssen, har man mange av i «alle familier».

– Den kunne man løst, mener Berge. Det var det at den tidligere LO-lederen blandet seg alt for mye inn på regjeringens banehalvdel, som felte henne, etter Ap-veteranens mening. I boka skriver han om forholdet mellom Arbeiderpartiet og LO, og møtene i samarbeidskomiteen. «Det er positivt å ha et godt forhold til fagbevegelsen, men det går en grense for alt. Konflikten mellom LO og regjeringen toppet seg i Valla-saken. LO kan ikke fjernstyre regjeringen. Her, som på andre av samfunnslivets områder, er alle overdrivelser skadelige» (side 316).

Finstemt maktbalanse

Berge understreker at det utvikler seg ulike maktsentre med Ap i regjeringsposisjon: regjeringen, LO, partikontoret og stortingsgruppa. «Nøkkelen til å lykkes ligger i stor grad i å få disse maktsentrene til å fungere sammen. Like mye som samarbeid er det snakk om en «terrorbalanse». Alle skal ha sitt, men ingen må få lov til å dominere.». Gunnar Berge mener at Valla brøt denne «finstemte maktbalansen» og at det var den viktigste årsaken til hennes avgang. Og stort mer sier han ikke om den saken.

Bidrag til historien

Presselanseringen kom mest til å dreie seg om Gro Harlem Brundtlands avgang i 1992. Berge viste til at det ble framstilt som hele grunnen lå i sønnen Jørgens tragiske død. Gunnar Berge var Gros nærmeste politiske allierte på den tiden, og mener bildet var langt mer sammensatt:

– Hun var utsatt for unødig press. Berge fortalte at det var en todeling i ledelsen på den tiden, Gro og han selv på den ene siden og Thorbjørn Berntsen og Thorbjørn Jagland på den andre. LO-leder Yngve Hågensen var også leder av valgkomiteen og ønsket Jagland som partileder. Slik ble det også, men Berge var ikke for den avgjørelsen, og han mente heller ikke at det gikk særlig bra.

– Jaglands plass var partisekretær, ikke partileder, sa han på pressekonferansen. Selv ville Gro at Berge skulle ta over som leder av partiet i en overgangsperiode, noe hun også spurte han om på et møte hjemme hos henne selv på Bygdøy. Berge sa blankt nei, han hadde andre planer.

Høyrebølgen

Et annet sentralt tema i boka er høyrebølgen under Kåre Willochs regjeringstid, og Willochs avgang i 1986.

– Berge er skarp i utfallene mot Willoch, sa redaktør i Aschehoug, Harald Engelstad.

Berge sa selv at han mente Willoch stort sett var den som hadde skrevet om denne perioden. Han mente det trengtes et korrektiv.

– Regjeringen Willoch ville ikke gå, vi ville ikke overta, sa Berge som viser til Høyremannen Hans Henrik Ramm, som sier at når Willoch kastet kortene, så var det en taktisk manøver.

Bygdesamfunn

Gunnar Berge vokste opp i et lite bygdesamfunn, Etne, under og etter krigen. Han reiste til Stavanger og begynte som lærling ved Rosenberg Mekaniske Verksted, som hadde samme posisjon som Akers mek. Verksted i Oslo den gangen. Han spurte om å få melde seg inn i Jern og Metall som lærling i 1959 og fikk til svar at «det er faen ingen som nekter deg det». Han gikk inn i avdeling 25 i forbundet. Berge meldte seg også inn i AUF, og var med sentralt under Ola Teigens formannstid. Det var på den tiden den internasjonale ungdomsorganisasjonen som AUF var tilsluttet, delvis ble finansiert av CIA. Man fant et brev i skuffen til Teigen, som delvis beviste dette, ifølge Berge. Med til historien hører at Ola Teigen tok sitt eget liv, 33 år gammel.

Gunnar Berge har over 50 års medlemskap i LO og er fortsatt medlem.

Gunnar Berge (født 1940) var stortingsrepresentant for Ap fra 1969 til 1993.