Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

erlend.angelo@lomedia.no

1. januar i fjor kom loven om solidaransvar for lønn på byggeplasser, verft, petroleumsanlegg på land i og i grønn sektor.

Oslo Bygningsarbeiderforening, som kjørte den første saken og siden har kjørt fem-seks nye saker, mener ordningen fungerer akkurat som ønsket.

Tidligere i posisjon

– Ordningen fungerer bra. Vi og arbeidstakerne kommer i forhandlingsposisjon med en gang. Entreprenørene kommer raskere på banen, og betalingsviljen er atskillig bedre enn før.

Det sier Petter Vellesen, leder av Fellesforbundets avdeling 603 Oslo Bygningsarbeiderforening.

– En av sakene løste vi i løpet av ett døgn. Det viser at ting går kjappere nå. Før kunne de bare trenere sakene i det uendelige, sier Vellesen.

Også Tømrer og Byggfagforeningen i Oslo er i gang med sin første solidaransvar-sak.

– Det ser ut til å løse seg, og prosessen virker å være enklere, mener byggfagleder Ken Gordon Solfjeld.

Preventiv virkning

Like enkelt å måle er ikke den preventive virkning, som er vel så viktig som de enkelte sakene som kjøres.

– Vi håper jo at det blir mindre av underbetaling. Samtidig virker det som at entreprenørene har skjerpet rutinene. Det er vel ingen som ønsker å ha sånne saker på seg, forteller Vellesen.

Hva med byggherren?

Ordningen fungerer sånn at man nå kan kreve manglende utbetalt lønn også for leddene ovenfor sin egen arbeidsgiver. Altså kan kravet rettes mot hvilken som helst oppdragsgiver i kontraktskjeden, helt opp til hovedentreprenør.

Men byggherren er ikke omfattet av ordningen.

– Vi skulle gjerne sett at byggherren var inkludert. I noen saker viser det seg nødvendig, mener Vellesen.