Odd Christian Øverland

odd.christian.overland@postkom.no

På den nasjonale IA-konferansen i fjor høst, gikk arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) hardt ut mo t samarbeidsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). I følge arbeidsministeren var samarbeidsavtalen mislykket og bommet på målene. Han mente den også fører til mer byråkrati. Dette sa han like i forkant av forhandlingene mellom partene om en ny IA-avtale.

Den forrige IA-avtalen ble underskrevet av partene i arbeidslivet og myndighetene i 2010. Det var den tredje avtaleperioden og hensikten med avtalen var klar. Sykefraværet skulle reduseres, flere personer i yrkesaktiv alder skulle inn i arbeidslivet og den skulle bidra til at flere står i jobb lengre.

Det var absolutt på sin plass å evaluere erfaringene og resultatene med tidligere avtale, før en ny IA-avtale ble inngått. Partene har vært enige om at sykefraværet fortsatt er for høyt og at det er behov for tiltak som virker. Men hva som virker har vært debattema i forholdsvis lang tid. Arbeidsministeren har fokusert på korttidsfraværet, mens det er langtidsfraværet som er mest bekymringsfullt. LO har derfor avvist alle forsøk på å innføre karensdager og svenske tilstander i arbeidslivet.

Det er svært gledelig å se at den nye avtalen beholder de tre delmålene: reduksjon av sykefravær, økt yrkesdeltagelse for de med redusert funksjonsevne, samt økt reell pensjonsalder.

Samtidig blir det et større trykk på forebyggende arbeid. Det er ingen tvil om at et godt arbeidsmiljø er veien å gå for å redusere sykefraværet og bedre inkluderingen.

Forsterket fokus på forebyggende arbeidsmiljøarbeid er viktig. Og den nye avtalen innebærer heldigvis ingen svekking av sykelønnsordningen, takket være LOs innsats.

Partene er enige om at IA-arbeidet skal forenkles og avbyråkratiseres, og det er foreslått lovendringer som vil gjøre det enklere for virksomhetene å følge opp de som har behov for det. Dette vil bidra til å gjøre det enda mer attraktivt å være IA-virksomhet. I bedriftene hvor Postkom er part i IA-avtalen er det gode resultater å vise til. Posten har for eksempel hatt en positiv utvikling i sykefraværet i mange år. I 2013 var det på 6,6 prosent. Det er en nedgang på 0,3 % fra året før. Praksisen med oppfølging av de langtissykmeldte og bruk av gradert sykmelding fungerer godt. Vi har også positive erfaringer med tilrettelegging av arbeidsoppgaver, både midlertidig og varig, for å få de sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Hovedforklaringen på de gode resultatene er at tiltakene er blitt en integrert del av det systematiske HMS-arbeidet i bedriftene. Og at dette er et ansvar som ligger i trepartssamarbeidet mellom Postkom, vernetjenesten og arbeidsgiver.

Et inkluderende arbeidsliv må gjelde alle arbeidstakere. Dessverre synes det fortsatt å være vanskelig å rekruttere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Dette er et område med stort forbedringspotensiale.

Jeg setter min lit til at vi får videreført hovedmålene i den nye IA-avtalen også i medlemsbedriftene. Vi må sørge for å få nedfelt de gode målene og intensjonene i IA-avtalene som nå skal inngås i trepartssamarbeidet i bedriftene Postkom organiserer i.