Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

Tor G. Syvertsen har vært professor ved nåværende NTNU siden 1988 (da NTH). Han er ikke i tvil om at det har skjedd en markant endring fra 1996, i tråd med prinsippene i New Public Management (NPM).

– NTNU har studenter for å tjene penger, ikke for å gi dem en skikkelig utdanning, sier Syvertsen.

Studentene

I arbeidshverdagen er det nok av eksempler på byråkrati og tungvinte ordninger som gjør at Syvertsen blir frustrert. Bare det å skaffe seg noen blyanter er komplisert.

– Tidligere kunne jeg gå i bokhandelen til Studentsamskipnaden, ta den blyanten eller minnepinnen jeg trengte og be om at den ble notert på instituttet. Etter en tid fikk instituttet en regning og betalte den – ferdig med det. Nå må jeg spørre en konsulent (tidligere kalt sekretær) om å skaffe en minnepinne, og da må konsulenten lete lenge for å finne hvilken av NTNUs leverandører som leverer slike og bestille en som antagelig blir levert ved neste samleleveranse om tre uker. Da går jeg heller til SiT Tapir og kjøper en minnepinne for egne penger, slik at jeg kan få gjort arbeidet unna nå. Det går ut over humør og arbeidsglede, og jeg blir litt irritert av det. Dette er en parodi på det gamle Øst-Tyskland, sier han.

Anbud

Syvertsen mener ønsket om å få studentene ferdige på normert tid til slutt går utover deres ve og vel.

– For eksempel hadde vi tidligere noen kollokvierom. De sto ulåste, og studentene kunne benytte dem som de ville, og satt sammen og jobbet. Disse rommene er nå gjort om til administrasjonskontorer. Det samme gjelder et lite bibliotek vi hadde. Og møterommene våre står avlåst, og er ikke tilgjengelige for studentene, sier Syvertsen, og synes det er synd at studenter blir et fremmedelement på et universitet.

Syvertsen er svaksynt, og da et lysrør rett over en trapp på vei til kontoret hadde gått, meldte han behovet for utskifting.

– Før ville vaktmesteren ha fiksa dette på en halvtime. Nå tok det firmaet som vant anbudet for elektroarbeidene tre dager å få skiftet lysrøret, sier han og rister på hodet.

På toalettdøra har det kommet en lapp om at man må holde toalettet rent, og bruke dobørsten. Syvertsen er ikke i tvil om at lappen har kommet opp fordi det nå bare vaskes én gang i uka, mot tidligere hver dag.

– De er jo sikkert flinke de jentene som blir leid inn for dette, men de kunne jo ikke skifte såpe eller papir da de begynte her, så vi gikk to uker uten såpe på toalettene.

Da renholdspersonalet var ansatt her, ble både toaletter og kontorer rengjort hver dag. Og de som driftet bygget, kjente bygget og behovene her. Slik er det ikke lenger, sier han.

Gjennomsyrer

Leder Sturla Søpstad i NTL NTNU mener NPM gjennomsyrer det meste av tenkningen ved universitetet.

– Vi ser det på mange områder, i tildelingsbrevet fra departementet og i forhold til fokus på kvantitet eller kvalitet. Det interessante her nå, er NTNUs nye strategi, der de skal ha indikatorer på utviklinga si. Da dukker problematikken opp: Hva skal vi måle? spør Søpstad.

Ifølge ham kommer det mange reaksjoner til NTL som går på høy krav til effektivitet og styring.

– Hva er årsaken? Vi mener det er koblinga mellom budsjett og pengeflyt, det at det står mye ubrukte midler på bok, mens meldingene fra de utførende nivåene er at det står mye ubrukte midler rundt om. Jeg vil si det er en effekt av NPM og den styringa vi har, sier han.

Avviser

Prorektor for forskning Kari Melby ved NTNU minner om at sektoren er underlagt mål- og resultatstyring, som er styrt av Kunnskapsdepartementet.

– Dermed er deler av vår bevilgning knyttet til resultater. Det ligger i systemet, og som ikke er spesielt for oss, at utdanningsinstitusjoner også må levere kvantitet, sier hun.

Men Melby understreker at det er kvalitet som er viktigst for NTNU, noe også studentundersøkelser bekrefter at de har, ifølge henne.

– Når det gjelder byråkratiske rutiner må du spørre Riksrevisjonen om offentlige anskaffelser. Vi er under statlige regler, og kritikken rettes nok for stor del mot feil kilde. Sen utskifting av lysrør handler nok heller om mangel på ressurser. Det er heller ingen hemmelighet at vi har store plassproblemer på Dragvoll, og at nybygg er vår førsteprioritet, sier hun.

Melby poengterer også at NTNU ikke legger seg opp penger, men overfører det som ikke ble brukt ett år til det neste. Dette er penger som skal gå til et spesifikt formål, men som av ulike årsaker ennå ikke har blitt effektuert.