NINA KRAFT

– For et par år siden søkte jeg en jobb i et departement som jeg syntes var midt i blinken for meg. Det bare lyste «den skal jeg ha» fra annonsen, for mine kvalifikasjoner virket helt perfekte i forhold til stillingsbeskrivelsen. Men da jeg ringte, fikk jeg høre at «Stillingen er besatt», forteller Knut Anders Farstad (49).

– Jeg spurte hvordan det kunne ha seg, og hun som svarte – som var ganske høyt plassert i departementet – svarte at den var besatt før annonsen stod på trykk. Hun sa: «Men vi er jo pålagt å annonsere,» minnes Farstad.

Toppen av isfjellet

Ellen Dalen i NTL er ikke forbauset.

Det originale er at Farstad fikk vite om hvorfor han ikke fikk jobben. Hun mener fagforeningene bare får se toppen av isfjellet.

– Søkere som ikke har fått en reell vurdering tar som regel ikke kontakt med oss, for de er ikke medlemmer når de søker jobbene. Litt sleivete kan man si at «alle» vet at man må ringe på stillinger i staten før man søker - for å høre om det er en intern søker som har fungert i stillingen - da vet man at det er bortkastet energi. De som får jobb via nettverk er jo glade for å få en jobb, så de tar heller ikke kontakt med sin fagforening, påpeker Dalen.

– Rundlurt

– Jeg følte meg rundlurt. Jeg hadde brukt mye tid på utformingen av søknaden, og var svært spent. Dessuten fikk jeg vite fra damen i departementet at jeg var en av 63 søkere. Så her hadde 63 mennesker søkt på en jobb som egentlig ikke fantes! Da bestemte jeg meg for at jeg i hvert fall ikke skal søke jobb i staten igjen, sier han.

– Etterpå var jeg skuffet og nedstemt. Egentlig burde jeg gått videre med det, men det hadde vel ikke nyttet og jeg hadde ikke overskudd nok, forteller Farstad, som i dag har en fast stilling i Oslo kommune, en jobb han søkte på via avisannonse.

– Arbeidssøkere får stadig høre at «du må bruke nettverket ditt». Vel og bra det, men hvis du ikke har nettverk der du søker, hva gjør du da? Du kan jo både være dyktig og sosial uten å kjenne noen i departementene, påpeker Farstad.

– Urettferdig

NTL-lederen mener det er både uklokt av arbeidsgivere å omgå plikten til rettferdig vurdering av alle søkerne, fordi de risikerer å ansette den nest-beste. Og fordi det er urettferdig.

– Det er totalt uakseptabelt at staten ikke tilsetter de beste søkerne til ledige stillinger, men plukker folk de kjenner eller vet om. Statsansatte har et sterkt stillingsvern. Derfor er det ekstra viktig at tilsetter de beste, og ikke de som tilfeldigvis sto utenfor sjefens dør da behovet meldte seg. Kollegaene til de «håndplukkede» opplever det også som urettferdig at de har konkurrert seg inn i sine stillinger, mens andre kommer seilende inn, sier hun.

Karriereekspert Thorleif Solstad mener derimot at jobbsøkere må innstille seg på at det ikke er så mye rettferdighet når man søker jobb. Det er ikke nødvendigvis beste søker som får jobben.

Ifølge Solstad er det ofte mye irrasjonalitet ute og går når arbeidsgivere ansetter nye medarbeidere. Svært mange ansetter en som ligner seg selv.

Likevel mener han at problemstillingen vil få større oppmerksomhet i tiden fremover.

– Som korrupsjon

– I USA sammenlignes nettverksansettelser med korrupsjon, og diskusjonen går høyt. Der er det tabu å innrømme at man fikk en jobb via bekjentskaper. Dette er blitt like sensitivt som hudfarge og seksuell orientering. Derfor kommer vi til å høre mer om nettverksansettelser også i Norge i årene som kommer, spår Solstad.