JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Forstår frontfagfrustrasjon

Fellesforbundets Arve Bakke forstår frustrasjonen over frontfagmodellen blant ansatte i det offentlige. Han retter pekefingeren mot arbeidsgivernes manglende kontroll med funksjonærlønningene.

Unio-leder Anders Folkestad har denne våren kommet med skarp kritikk av fjorårets frontfagoppgjør og kalt det tull med tall. Folkestad viser til at da frontfagene var ferdige med å forhandle i fjor vår, hevdet de at oppgjøret hadde en økonomisk ramme på 3 % - og forlangte at dette skulle danne mal også for de øvrige lønnsoppgjørene.

Da det tekniske beregningsutvalget for kort tid siden kom med fasiten for lønnsutviklingen i fjor, viste det seg at lønnsveksten i industrien hadde vært på 4 %. Forklaringen er at de lokale lønnstilleggene ble større enn man forutsatte under de sentrale forhandlingene.

På Unios inntektspolitiske konferanse i begynnelsen av mars var også statens personaldirektør, Siri Røine, kritisk til at lønnsveksten i industrien ofte viser seg å bli noe større enn forventet når også de lokale forhandlingene er gjennomført.

– Frontfaget burde følge bedre opp de rammene som er avtalt. Det kan jeg være frittalende nok til å si, sa hun.

Forstår Folkestad

Nå får de støtte fra mannen som bestyrer frontfagmodellen.

– Jeg forstår Folkestad. Det er naturlig for ham å måle seg opp mot utviklingen i privat sektor, sier Fellesforbundets leder, Arve Bakke, i et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Bakke retter skytset mot funksjonærene i industrien:

– Industrifunksjonærene har ikke tatt hensyn til frontfagsmodellen, sier han.

Ifølge Bakke er dette noe som gjentar seg i hvert lønnsoppgjør, og han plasserer ansvaret hos arbeidsgiverne:

– Det ansvaret ligger hos Norsk Industri og NHO, påpeker han.

– Hvis man i framtiden skal forvente at Fellesforbundet skal ta ansvaret for å være frontfag, må man i det minste kunne forvente at den andre parten i frontfaget følger opp både i sentrale og lokale forhandlinger, sier Bakke.

Må treffe bedre

– Skal du få noen til å være frontfag, og hvis resten av overenskomstene ta hensyn til det, så må man treffe mye bedre i framtiden. De endelige tallene for hovedoppgjøret i fjor viser at industrifunksjonærene endte på 4,3 prosent og industriarbeiderne i NHO-bedrifter 3,6 prosent. Det er 0,7 prosentpoeng i forskjell.

– Hvilke følger kan det få dersom ikke funksjonærene holder seg innenfor rammene fra frontfaget?

– De gruppene i Fellesforbundet som omfattes av overenskomstene i frontfaget, vil da kanskje ikke ha lyst til å være frontfag lenger. Kanskje man da ikke lenger vil ta hensyn som skal gjelde for hele samfunnet, og i stedet bare tenke på seg selv, egne grupper og egne områder. Hvis tallene viser at frontfaget ikke lenger er retningsgivende, vil heller ikke gruppene i offentlig sektor, både i kommune og stat, ta hensyn til det. Tilliten kan bli borte, og det er forståelig. Vi har sett denne tendensen ved hvert oppgjør hvis vi går litt tilbake i tid, konstaterer Bakke.

– Farvel likelønn

Han er uansett en sterk tilhenger av det nåværende forhandlingssystemet, som han jo selv bokstavelig talt står i front for.

– Men det må være bærekraftig, og har vi ment at det har vært godt for landet, og både for arbeidstakere og arbeidsgivere, så må vi skape tillit til det, ellers har det ikke noen verdi. Vi må kunne dokumentere og levere resultater som viser at frontfaget virker.

– Hva vil skje uten frontfagsmodellen i norske lønnsoppgjør?

– Konkurranseutsatte næringer må legge nivået på personalkostnadene i samfunnet, hvis ikke blir det større lønnsforskjeller i samfunnet. Da vil man kun ta utgangspunkt i evnen til de forskjellige bransjene og enkeltbedriftene. I offentlig sektor blir det alt etter som hva som er budsjettet det året. Vi får større grupper med lavtlønte og kan dessuten vinke langt etter likelønn mellom menn og kvinner, advarer Bakke.

Gir Bakke rett

Direktør Tore M. Sellæg i arbeidslivsavdelingen i Norsk Industri er til en viss grad enig i budskapet til Arve Bakke.

– Vi prediker at det er viktig at det er de samme økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for lønnsdannelsen til både funksjonærer og arbeidere, sier Sellæg til ANB.

Han påpeker imidlertid at Norsk Industri ikke har instruksjonsmyndighet overfor bedriftene, der så godt som all lønnsdannelsen for funksjonærene finner sted.

– Vi gjør uansett alt vi kan for å oppfordre bedriftene om å legge de samme forutsetningene til grunn, sier Sellæg.

Har røtter tilbake til 1960-tallet og bygger på at norsk økonomi på lang sikt er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor de rammene konkurranseutsatt industri kan tåle.

Praktiseres ved at en eller flere tariffavtaler i industrien er først ute i lønnsforhandlingene. Den økonomiske rammen fra dette oppgjøret legger malen for resten av lønnsoppgjøret.

I 2010 var det fire av Fellesforbundets overenskomster - verkstedoverenskomsten, Nexansoverenskomten, Teko-overenskomsten og overenskomsten for kartonasjeindustrien – som utgjorde frontfagene.

Annonse

Flere saker

Annonse

Har røtter tilbake til 1960-tallet og bygger på at norsk økonomi på lang sikt er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor de rammene konkurranseutsatt industri kan tåle.

Praktiseres ved at en eller flere tariffavtaler i industrien er først ute i lønnsforhandlingene. Den økonomiske rammen fra dette oppgjøret legger malen for resten av lønnsoppgjøret.

I 2010 var det fire av Fellesforbundets overenskomster - verkstedoverenskomsten, Nexansoverenskomten, Teko-overenskomsten og overenskomsten for kartonasjeindustrien – som utgjorde frontfagene.