Et annerledes arbeidsliv
De fleste arbeidsgivere vil gjerne ha arbeidstakere som er annerledes, bare de er lik alle oss andre.
jan.erik@lomedia.no
I disse dager spekuleres det i mediene og andre steder om hvilket arbeidsliv vi får med en ny borgerlig regjering, enten den blir bestående av ett, to, tre eller fire partier. Blir arbeidslivet mer fleksibelt? Og i så fall for hvem? Blir arbeidslivet mer brutalt enn det allerede er? Og for hvem?
Tida vil vise om forskjellen mellom en Torbjørn Røe Isaksen og en Anniken Huitfeldt blir så veldig stor. Men kanskje er det ikke så sikkert det er de politiske myndighetene som er den viktigste faktoren i spørsmålet om arbeidslivet er godt eller dårlig – kanskje er det partene sjøl, arbeidsgiverne og arbeidstakerne, kanskje er det deg og meg som er viktigst. Og våre holdninger og verdier.
Altfor mange står i dag utenfor arbeidslivet av ulike årsaker. Og altfor mange står i jobber som er lite utviklende, også kalt drittjobber. Mange av de som ikke får jobb i det hele tatt, men som ønsker det fordi de er arbeidsføre, er ofte ikke som deg og meg.
De er kanskje funksjonshemmede av fysiske eller psykiske årsaker, for gamle, småbarnsmødre, tidligere straffedømte, tidligere psykiatriske kasus og så videre. Noen nevnt, mange glemt. De er kort sagt annerledes – ikke helt som deg og meg, eller i hvert ikke helt sånn vi tror at du og jeg er.
Eller er de kanskje innvandrere med begrensede språkkunnskaper i norsk? Eller er de politisk annerledestenkende, har en avvikende seksuell legning, kler seg annerledes enn gjennomsnittet eller skiller seg litt ut fra A-4-standarden på andre måter?
Hva er felles for alle disse? Jo, at de har problemer med å få jobb. Nylig leste jeg en reportasje i Romerikes Blad hvor ei ung jente ikke fikk en lærerjobb fordi hun hadde tatoveringer over store deler av kroppen! Dette er norsk arbeidsliv anno 2013.
Og hvem kjører taxi, vasker dassene våre, kontorene våre, hjemmene våre, passer ungene våre, tar seg av våre gamle foreldre – kort sagt gjør de jobbene vi etnisk norske ikke «kan» gjøre lenger fordi disse jobbene er for dårlig lønnet, for slitsomme og har for lav prestisje?
Det er arbeidsinnvandrerne som i hovedsak gjør disse jobbene. Ikke fordi de er idioter – mange av dem har høyere utdanning fra sine hjemland – men fordi de på en eller annen måte er en bukett annerledes blomster i det norske arbeidslivet. Det er bare disse jobbene de får.
Den annerledesheten som preger de fleste av disse er at de ikke prater eller skriver flytende norsk. Og da begrenses friheten til å velge yrke radikalt.
Men husk da en ting: Veldig mange av disse arbeidsinnvandrerne er voksne mennesker. Og hva veit vi og forskerne om språkopplæring generelt? Jo, at å lære seg et språk, også et nytt, gjøres best når du er mellom tre og sju år gammel. Mellom sju og femten, er en kritisk fase – etter 15 år avtar evnen til språkopplæring mer og mer etter som årene går.
Tenk på deg sjøl: Hvor god er du i et annet språk enn norsk? Skriver du tilnærmet feilfritt og snakker uten aksent?
Jeg hadde en gang en søster som flyttet til Sveits og ble arbeidsinnvandrer der. Hun hadde lært seg tysk i relativt voksen alder, hadde lest flere bøker enn de fleste jevnaldrende og skulle altså tilegne seg sveitsertysk – en utfordrende oppgave.
Så vidt jeg kunne forstå ble min søster etter hvert veldig flink i sveitsertysk. Men hva slags jobber tror dere hun ble tilbudt? I de korte periodene hun hadde jobb, sto hun for det meste og serverte øl og drinker i en bar. Og tjente så vidt til smør på maten, men pålegg var det verre med.
Men sånn er det jo ikke hos oss, vel? Jo, sånn er det!
Vi vil gjerne ha fargerike folk på jobben vår, fargerike folk både i bokstavelig og overført betydning. Bare de er som deg og meg.
Det er riktig nok ikke dette vi sier i festtalene eller det som står i de mange IA-avtalene. Men det er likevel sånn det er.
Og hadde det enda vært sånn at de interne arbeidsplassene i NHO og LO hadde vært annerledes – at i hvert fall arbeidslivets parter slapp til arbeidstakere som var annerledes, så var det jo kanskje et lite håp – et lys der framme i arbeidslivstunellen.
Men dessverre – det er likedan og like ille hos NHO og LO.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer