Anne Siri Renå

anne.siri.rena@lomedia.no

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økte fra 86,5 prosent i 2012 til 85,8 prosent i 2013, fastslår den endelige rapporten fra TBU om grunnlaget for inntektsoppgjørene i 2014. Finanssektoren skiller seg ut også i 2013 ved å ha særlig store forskjeller: kvinnene tjente i gjennomsnitt 71,3 prosent av menns lønn i denne bransjen. Vist med konkrete tall tjente kvinner gjennomsnittlig 560.400 kroner mot mennenes lønn på 786.000 kroner.Det er riktignok en liten framgang fra året før, da kvinner tjente 70,4 prosent av det menn tjente.

Lønnsdiskriminering

Kvinners gjennomsnittlige lønn utgjorde altså i gjennomsnitt 85,8 prosent av menns i 2013. Dette er lavere enn i 2012, men høyere enn i årene før. Ifølge TBU-rapporten er den økte lønnsforskjellen det siste året særlig er knyttet til ulike uregelmessige tillegg for kvinner og menn. Det er minst lønnsforskjeller for de som har kortest utdanning, altså grunnskole eller videregående skole. Størst lønnsforskjeller er det for ansatte med høyere utdanning ved høgskole eller universitet inntil fire år, viser rapporten.

Fortsatt viktige faktorer bak lønnsforskjellene er forskjeller i kvinners og menns yrkesdeltakelse, bransje- og sektortilknytning, utdanning, arbeidserfaring og kompetanse. Kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet, at kvinner og menn er i næringer og bransjer med ulik lønnsevne, er en annen faktor, og det samme er ulike former for lønnsdiskriminering på arbeidsmarkedet.

Ulikheter innen finans

LO-leder Gerd Kristiansen vil ikke svartmale situasjonen nå når TBU-tallenes tale er klar.

– Satsingen på likelønn i tariffoppgjørene virker, men det går sakte, kommenterer Kristiansen.

Kristiansen viser til at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er preget av stabilitet eller svak tilnærming for de områdene der LO forhandler.

– For perioden 2004 til 2013 har vi hatt en tilnærming i arbeidslivet på i alt 1,3 prosent for heltidsansatte, og 1,1 prosent dersom deltid inkluderes.

Kristiansen sier videre, som det også står i rapporten, at når gjennomsnittlig lønnsforskjell mellom alle kvinner og menn likevel øker fra 2012 til 2013, så forklares dette i hovedsak av ulike uregelmessige tillegg – som bonuser, skifttillegg og lignende.

– Ellers kan mange forhold påvirke disse tallene, for eksempel endringer i hvordan kvinner og menn fordeler seg i antall i forskjellige deler av arbeidslivet. Innenfor finanstjenester er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn særlig store også i år, fortsetter Kristiansen.

"Drømmelæreren"

Unios leder, Anders Folkestad, konstaterer på arbeidstakeroganisasjonens nettsider at politiske ambisjoner ikke er nok for å tette likelønnsgapet.

– Kvinnene vi snakker om jobber stort sett i privat sektor. Kommunesektoren bør ta selvkritikk og ta et krafttak i årets oppgjør for å utjevne forskjellene mellom mannsdominerte yrker i privat sektor og kvinnedominerte yrker i kommunal sektor.

Regnestykket Unio presenterer viser at hvis en mann i privat sektor tjente 600.000 kroner i 2012, hadde han 81.000 koner mer enn en kvinne i offentlig sektor med tilsvarende lang utdanning. Det siste året har gapet økt med 4.200 kroner, og kvinnen tjener 85.200 kroner mindre. Folkestad trekker fram sykepleiere og lærere som eksempler på yrkesgrupper som sakker akterut, i en tid der betydningen av "drømmelæreren" diskuteres høyt og lavt.

Likestilte Norge

– Lønnsforskjellen har holdt seg mer eller mindre stabil de siste 20 årene. Den har blitt noe mindre, men utviklingen går relativt seint, uttalte forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB) Kristin Egge-Hoveid til NRK i en artikkel publisert 8. mars i år.

– Norge er et likestilt land sammenlignet med andre land i verden og Europa, men ved å se på tallene er det tydelig at vi fortsatt har en del utfordringer som bør jobbes med, fortsatte Egge-Hoveid.

I 15 år har SSB målt likestilling mellom menn og kvinner i Norge gjennom den såkalte Indeks for kjønnslikestilling i kommunene. Undersøkelsen viser at det særlig er tre områder hvor Norge henger etter : likelønn,

deltidsarbeid og kjønnssegregert arbeidsmarked.

Det norske arbeidsmarkedet er fortsatt svært kjønnsdelt. Kun tre av ti offentlig ansatte er menn, og mer enn en av tre kvinner jobber deltid, ifølge SSBs tall om likestilling. 55 prosent av de med høyere utdanning i dag er kvinner, men utdanningsvalgene er fortsatt tradisjonelle. Få menn utdanner seg innen omsorg og undervisning, og få kvinner innen teknikk og naturvitenskap. Det blir stadig flere kvinnelige ledere, men kun en fjerdedel av toppledere i Norge er kvinner. Størst andel kvinnelige ledere finnes i mellomsjiktet, spesielt i undervisnings- og omsorgssektoren.