JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Forbannet på forbundet

De ansatte ved Moelven på Eidsvoll raser over at de nok en gang går glipp av lavtlønnstillegget.

erlend.angelo@lomedia.no

Magasinet er med på slep når Moelven på Myrer, Eidsvoll, får besøk fra Fellesforbundet. Dagens tema: Lavtlønnstillegget i de to siste tariffoppgjørene. Byggeindustriarbeiderne er rasende etter nok et år hvor de går glipp av lavtlønnstillegget. Verken ved hovedoppgjøret i fjor, eller årets mellomoppgjør, fikk de lavtlønnstillegget. Frustrasjonen er stor overfor både Fellesforbundet og LO.

– Hvorfor får ikke vi lavtlønnstillegget vi har gjort oss fortjent til – vi tjener i snitt bare 311.000 kroner i året?

Klubbleder Haaken Amundsen går rett på sak når 1. nestleder Anders Skattkjær skal forklare de siste tariffoppgjørene.

Modellen bommer

– Dere taper på dagens modell. Fellesforbundet ønsker å bruke beregninger på hver enkelt bedrift. Da ville dere her fått tillegget. Med dagens modell beregner man ut fra snittet på overenskomsten, og der er lønna for høy til at dere får lavtlønnstillegget, forklarer Skattkjær.

– Kan vi ikke finne en løsning hvor dem som faktisk tjener dårlig får dette tillegget? spør klubbleder Haaken.

– Vi har forsøkt å beregne på enkeltpersoner, men det fungerer dårlig. Å splitte opp overenskomsten i de ulike fagene er også uaktuelt. Da gjenstår enten bedrifts- eller overenskomstberegning. Det første er det beste, men ikke noe arbeidsgiverne ønsker. Vi har heller ikke fått gjennomslag for denne modellen i LO, sier Skattkjær.

Statistikk til ingen nytte

Misnøyen med lønnsutviklingen er stor i hele byggeindustrien, hvor mange er i samme situasjon som her på Eidsvoll. Stemninga blant de 20-30 i kantina oppe i 2. etasje blir gryntete, og ordene kollektiv utmeldelse faller etter hvert. Frustrasjonen blir større år for år, også etter at de ikke fikk den ekstra krona fra årets mellomoppgjør.

– Vi kan ikke betale med statistikk! Det hjelper ikke at snittet på overenskomsten er høyt! kommer det fra klubbleder Haaken.

– Vi får jo ikke lån i banken en gang, med dagens lønninger! legges det til fra salen.

Skattkjær peker på tre ting som kan gjøres:

1) Øke minstelønna ytterligere.

2) Dagsing/gå sakte-aksjon i forbindelse med det lokale lønnsoppgjøret.

3) Få inn lavtlønnsgaranti som skal hjelpe på de enkelte bedriftene.

– Det siste er realistisk, når dere er såpass mange i bransjen som sliter med det samme problemet, men samtidig mer utfordrende en videre høyning av minstelønna, mener Skattkjær.

Dilemma om garanti

Situasjonen ville vært helt annerledes om byggeindustrioverenskomsten hadde hatt en lavtlønnsgaranti, lik den mange andre overenskomster har. Altså at de bedriftene som ligger under for eksempel 90 prosent av snittlønn i industrien, får et visst tillegg for å ta igjen det tapte.

– I 1992 ble denne overenskomsten til, og man tok da ikke inn en lavtlønnsgaranti som var og er vanlig. Det er veldig synd, fordi det er vanskeligere å få på plass i dag, opplyser Skattkjær.

I hovedoppgjøret i fjor valgte man å løfte minstelønna kraftig på overenskomsten. Så spørs det om lavtlønnsgaranti skal bli den store kampsaken neste år. Faren er at det kan gå utover en del arbeidsplasser, i en allerede presset bransje.

– Hvorfor tjener dere så lavt her? Er det kanskje dårlig lønnsevne i bedriften? Det er jo utfordringen med å få på plass en lavtlønnsgaranti. Noen bedrifter truer med å legge ned, og mange arbeidsplasser kan forsvinne. Det er et greit oppdrag for oss om vi kan ignorere at noen bedrifter ryker om vi krever lavtlønnsgaranti, men dere må være klar over at det faktisk kan skje, sier Skattkjær.

Streikevilje

Det hører med til historien at de gjennom oppgjørene i 2007, 2008 og 2010 har klart å høyne timelønna lokalt med 21,5 kroner på Eidsvoll – uten at de klarer å ta igjen forspranget. Og der frykter de ikke nedleggelse med en lavtlønnsgaranti.

– Akkurat det tror jeg kun vil gjelde de aller, aller minste bedriftene, uten at jeg vet så mye om det. Men bedriftene som ikke klarer en krone ekstra, går vel kanskje dukken på et tidspunkt uansett, mener Amundsen.

Og legger til at han regner med å kunne stagge dem som ønsker å melde seg ut – i alle fall en stund til.

– Men det blir nok vanskelig om vi går nok et hovedoppgjør uten at noe skjer, sier Haaken, som tror streikeviljen er stor om det må til for å få inn en lavtlønnsgaranti.

– Her er ikke det noe problem. Dette er et viktig tema, ikke bare for oss, men for flere overenskomster i LO. Dette må bli en gjennomgående ordning for alle – og da må vi gå hardere på, om det er det som skal til.

** LES OGSÅ vår sak fra den ferske papirutgaven. **

I årets tariffoppgjør ble det delt ut et lavtlønnstillegg

Dette ble delt ut til følgende overenskomster innenfor Fellesforbundets områder: Riksavtalen for hotell og restaurant, teko, naturbruk, landsforpleiningsavtalen, bokbinderioverenskomsten, AMB, skianlegg og serigrafioverenskomsten.

Lavtlønnstillegget ble gitt til alle overenskomstene som tjente under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, altså under 340.715 kroner i året

Tillegget blir altså regnet ut fra snittet på overenskomsten, ikke på de ulike bedriftene. Derfor kan man ha en lønn som klart kvalifiserer til tillegget, uten å få det.

Innenfor byggeindustrien er det gjerne betongbedriftene som trekker opp lønnssnittet

Byggeindustrien tjener 91,7 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, derfor fikk de ikke lavtlønnstillegget

Annonse
Annonse

I årets tariffoppgjør ble det delt ut et lavtlønnstillegg

Dette ble delt ut til følgende overenskomster innenfor Fellesforbundets områder: Riksavtalen for hotell og restaurant, teko, naturbruk, landsforpleiningsavtalen, bokbinderioverenskomsten, AMB, skianlegg og serigrafioverenskomsten.

Lavtlønnstillegget ble gitt til alle overenskomstene som tjente under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, altså under 340.715 kroner i året

Tillegget blir altså regnet ut fra snittet på overenskomsten, ikke på de ulike bedriftene. Derfor kan man ha en lønn som klart kvalifiserer til tillegget, uten å få det.

Innenfor byggeindustrien er det gjerne betongbedriftene som trekker opp lønnssnittet

Byggeindustrien tjener 91,7 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, derfor fikk de ikke lavtlønnstillegget