Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Hagensens første møte med fagorganisering var da hun jobbet som barkeeper og servitør på Ekebergrestauranten. Hun og mange av kollegaene hennes organiserte seg for å få en tariffavtale. Sjefen sa nei. Det ble en utrivelig stemning på jobben. Tillitsvalgte ble frosset ut, og sluttet. Etter hvert sluttet flere av de andre. Hagensen også. Om denne erfaringen lærte henne at det ikke er noe vits i å organisere seg? Tvert imot.

I dag er hun leder av LOs syvende største forbund. Den første kvinnelige lederen i forbundets historie. I åtte år har hun vært leder. Og hun har lyst på nye fire år.

– Dette er en utrolig spennende jobb. Selvfølgelig har jeg lyst til å fortsette en periode til, utbryter hun.

Men det er under forutsetning av at valgkomiteen spør henne da. Selvfølgelig.

Ikke planlagt

Hun hadde aldri planlagt å bli leder av Arbeidsmandsforbundet. Da hun sluttet på Ekebergrestauranten begynte hun som renholder på heltid i Romerike Renhold. Moren hennes var renholder, og Hagensen hadde jobbet på si som renholder fra hun var 13 år. På Romerike Renhold ble hun fort vervet av den tillitsvalgte. Så ble hun verneombud. Deretter tillitsvalgt.

– De ville vel ha meg fordi jeg ikke klarte å holde kjeft, slår hun nøkternt fast i dag.

Til landsmøtet i 1995 ble hun spurt om å stille til valg som forbundssekretær. Først sa hun nei. Følte at hun ikke hadde nok kompetanse. Hun ble spurt på nytt, og til slutt sa hun ja.

– Jeg tenkte at: ja, ja. Jeg blir sikkert ikke valgt allikevel.

Men det ble hun. Og fire år senere ble hun valgt til nestleder. Heller ikke det hadde hun planlagt. Men likevel. I dag, når hun ser tilbake på karrieren, er hun tilfreds.

– Jeg er veldig fornøyd med hvor jeg har havnet. Det har vært artig. Og jeg har lært utrolig mye disse årene, slår hun fast.

Sisyfos?

Hagensens leder i Arbeidsmanden for fire år siden handlet om sosial dumping i renholds- og anleggsbransjen og krav om regionale verneombud i renhold. Temaer som er like aktuelle i dag som den gang. Sisyfosarbeid heter et utrykk, etter kong Sisyfos som fikk en evig straff med å rulle en stein opp på et fjell. Hver gang steinen er nesten oppe, ruller den ned igjen. Og Sisyfos må begynne på nytt.

– Føler du deg noen gang som kong Sisyfos?

– Nei. Vi får tross alt til mange ting, selv om det ofte tar lang tid.

Hun kan bli lei seg når det er saker forbundet ikke får gjennomslag for. Men jobben blir hun ikke lei. Den er spennende.

Sosial dumping

Kampen mot sosial dumping opptar henne fortsatt sterkt.

– Det sprer om seg, og vi har ikke klart å få til gode resultater. Vi har fått EU-utvidelse, EØS-regler og flere innvandrere, som setter et press på arbeidsmarkedet. Men løsningen er jo ikke å gi opp. Det betyr bare at vi må ha et enda større trøkk. For det er blodig urettferdig at fattigdommen stiger i Norge, og at arbeidere ikke kan leve av lønna si, fordi bransjen de er i er utsatt for sosial dumping.

Hun tenker aldri at det ikke nytter, og at hun like gjerne kan gi opp.

– Jeg tenker at LO og forbundene må ha en annen strategi, slår hun fast.

Hvis det er en mytologisk skikkelse hun sammenligner seg med, så er det heller Atlas. Hans straff for å ha deltatt i kamp mot gudene var at han måtte bære himmelhvelvingen på sine skuldre. Atlas’ navn blir oversatt til «Den som holder ut».

– Jeg holder ut. Jeg er seig som faen, sier hun, og ler.

Tilbakeblikk

I mai er det landsmøte i Arbeidsmandsforbundet. Når forbundslederen ser tilbake, er det tre ting hun spesielt trekker fram som hun er spesielt fornøyd med.

– Vi hadde to streiker under lønnsoppgjøret i fjor, som var vellykkede. Både innen renhold og vakt viste vi at vi har en organisasjon som fungerer. Dette gir et signal til arbeidsgiverne. Og så fikk medlemmene mer etter streikene. Og det er jo det viktigste, slår hun fast.

Hun trekker også fram medlemsøkningen. Etter at Hagensen tok over som leder i 2003, er det drøyt 2.000 flere medlemmer.

– Vi har mange bransjer med stor turnover, og vi må ha et høyt trykk på verving bare for å holde medlemstallet stabilt. At vi har medlemsvekst betyr at våre folk gjør en god jobb ute, sier hun.

Særlig legger hun vekt på at antall unge medlemmer vokser. Fra forrige landsmøte er det blitt 1.000 flere medlemmer under 31 år.

– Det lover bra. Det er ungdommen som er framtida. Jeg er sikker på at den jobben som ungdomssekretæren har gjort har hatt påvirkning på disse tallene. Til landsmøtet i 2015 skal vi ha enda flere medlemmer under 31 år, sier hun entusiastisk.

Til slutt trekker hun fram stortingsvalget i 2009.

– Fagbevegelsen klarte å mobilisere sånn at regjeringen fikk fornyet tillit. Jeg håper medlemmene våre ser at det har en betydning for oss hvem som sitter ved makta.

Landsmøtet

Under landsmøtet håper hun det blir mest fokus på forbundets politikk.

– Det er landsmøtet som skal utforme forbundets politikk for de neste fire årene.

– Hva tror du blir de viktigste sakene?

– Sosial dumping og anbudspolitikk. Og så tror jeg det blir debatt rundt næringspolitikk, spesielt bergverk. Og siden næringsminister Trond Giske kommer, så er det sannsynlig at noen av våre medlemmer fra Mesta kommer til å si noen ord til ham.

At forbundet står foran store utfordringer i åra som kommer, feier hun ikke under teppet.

– En av våre viktigste utfordringer er å få gjort noe med fattigdommen. Vi må få de lavlønte opp på en anstendig lønn. Og vi må styrke organisasjonen vår. Hvis vi skal få politisk gjennomslag, så krever det at vi har en enda sterkere organisasjon, slår Hagensen fast.