JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Krever reform av flyktningehjelp

FNS spesialorganisasjon for palestinske flyktninger er enormt byråkratisert og overdimensjonert, mener stortingsrepresentantene Lise Christoffersen og Håkon Haugli (bildet). De mener Norge bør gjøre mer for å reformere organisasjonen.

nina.sandaas@lomedia.no

Haugli har fremmet en interpellasjon og bedt utenriksminister Jonas Gahr Støre komme til Stortinget for å drøfte hvordan Norge kan bidra til en bedre situasjon for de palestinske flyktningene i Midtøsten. Det skjer i formiddag.

Håkon Haugli og Lise Christoffersen, kollega i kommunalkomiteen, reiste i en ukes tid i månedsskiftet februar-mars sammen med hele komiteen i Midtøsten. Tema for turen var flyktninger og migrasjon og de besøkte UNRWA – FNs organisasjon for palestinske flyktninger – i Jordan, Syria og Libanon.

Norge er viktig bidragsyter

Nå tar Haugli og Christoffersen til orde for at Norge som en av de største bidragsyterne til UNWRAs arbeid, får fortgang i reformprosessen av denne organisasjonen. De mener det er stort behov for nytenkning i UNWRA med 29 000 ansatte. Organisasjonen jobber fortsatt på samme måte som for 62 år siden.

–UNWRA er enormt byråkratisert og overdimensjonert. Det er stort fokus på kortsiktige tiltak og kontantbidrag til flyktningene og lite på langsiktighet i form av utdanning, arbeid og integrering i landene de oppholder seg, framholder Haugli.

Utdanning og arbeid

Norge må bidra til mer permanente løsninger for palestinerne enn slik situasjonen deres er nå. De fikk fortalt at UNWRA er den største arbeidsgiveren for flyktningene. Derfor er mange ikke så interessert i langsiktige løsninger, fordi de vil miste eget livsgrunnlag.

–Hvorfor ikke sørge for at palestinerne får skikkelig utdanning og arbeid, at de får helsestell og noe som gir dem håp for framtida? Nå er de fratatt alle framtidsutsikter. Det må være i hele verdens interesse at dette folket har et styringsapparat som gjør at de kan greie seg selv, understreker Christoffersen.

LES OGSÅ:Fastslåst situasjon mener Støre

Fjerde generasjon flyktninger

I ulike leire lever palestinske flyktninger i fjerde generasjon siden de ble drevet på flukt i 1948 og staten Israel ble opprettet. Den gangen var de drøyt 700 000, nå er de blitt 4,6 millioner mennesker, spredt på flere ulike land. Det som skulle være en dagtildag-løsning er blitt permanent.

Etter alle disse år er det også grunn til å stille spørsmål ved hvorfor så mange palestinere fortsatt er flyktninger, og hvorfor UNWRA lykkes dårligere enn FNs ordinære flyktningorganisasjon, UNHCR, med bosetting av flyktningene, mener de to. Det store paradokset er samtidig at omverden tviholder på at palestinerne skal hjem til de landsbyene de en gang ble drevet fra. Det står i veien for at de skal ha en sjanse til å klare seg. Alle toer sine hender, arabere og israelere. Også FN viser unnfallenhet.

Bor i en ruin

Reisen har gjort stort inntrykk, for det var elendige forhold de fikk se. Særlig ille var situasjonen i flyktningleiren Shatila i Berirut, både hva gjelder de sanitære forholdene og de rent humanitære. I Shatila var forholdene forferdelige, helt deprimerende, ifølge Christoffersen. Palestinerne lever i en ruin i Shatila. Ikke har de kloakk, de mangler også vann. Søppelhåndteringen skjer midt i leiren og stanken ligger over det hele. Det elektriske anlegget var helt undermåls og farlig. Hun forestiller seg at det må gå an og få inn ny el-ledning, kanskje med hjelp fra EL&IT.

Annonse
Annonse