JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skeptiske til vikardirektiv

Regjeringa venter til høsten med å legge fram vikarbyrådirektivet. Skepsisen til direktivet er stor i byggmiljøene i Fellesforbundet.

frode.ronning@lomedia.no

Både LO og Fellesforbundet har sagt et betinget ja til å innføre EUs vikarbyrådirektiv i Norge. Men skepsisen øker i Fellesforbundets bygningsforeninger.

På Oslofjordkonferansen i Fellesforbundet var det ingen byggforeninger som argumenterte for innføring av direktivet.

– Er det tilrådelig at dette direktivet skal inn i EØS-avtalen? Jeg tror ikke det, konkluderer ombud Kjell Skjærvø i Oslo bygningsarbeiderforening.

Han har tidligere vært ansvarlig for Fellesforbundets arbeid mot sosial dumping, og fortsatt sentral rådgiver for ledelsen i slike saker.

Skjærvø har, i likhet med flere på konferansen, blitt mer skeptisk til direktivet etter å ha lest NHOs høringsuttalelse.

Saken hadde høringsfrist før jul i fjor, og til høsten skal regjeringa legge fram et forslag til hvordan direktivet kan innføres i Norge.

Fritt fram for vikarbyråer?

NHO mener arbeidsmiljøloven må endres hvis Norge sier ja til vikarbyrådirektivet. I dagens lov ligger det sterke begrensninger på bruken av vikarbyråer. Loven slår fast at arbeidstakere skal ansettes fast, men gir et rom for å ansette midlertidig når fast ansatte må erstattes i korte perioder, eller hvis en bedrift har spesielt mye å gjøre en periode. Bruken av vikarbyråer reguleres av paragraf 14.12 i arbeidsmiljøloven.

NHO er overbevist om at Norge må endre loven hvis vi sier ja til direktivet:

«Vi mener at en opprettholdelse av § 14-12 neppe er forenlig med direktivet», skriver NHO.

Arbeidsgiverne peker på et av formålene med EU-direktivet:

«Det er sagt uttrykkelig i direktivets artikkel 2 at et av formålene med direktivet er å utvikle fleksible former for arbeid.»

Flere av deltakerne på Oslofjordkonferansen frykter derfor norske restriksjoner på vikarbruk kan bli advokatmat etter at Norge eventuelt sier ja til direktivet. Skrekkscenariet er at et vikarbyrå stevner Norge for EFTA-domstolen, med krav om å endre arbeidsmiljøloven. Da skal tre dommere, fra henholdsvis Island, Norge og Lichtenstein, vurdere om arbeidsmiljøloven er i tråd med EU-retten.

– Jeg synes det blir vanskelig hvis vi ikke kan ordne i eget hus, men gå til Brussel for å ordne dette, uttalte Arne Jæger fra Unionen fagforening, som har tilhold i Bergen.

Kommer til høsten

SVs stortingsrepresentant Karin Andersen innledet på konferansen, og opplyste at regjeringa vil ikke vil legge fram en proposisjon i vår, men heller vente til høsten. Før regjeringa konkluderer, skal de tre regjeringspartiene, SV, Sp og Ap gjøre seg opp sin mening.

– SV har ikke konkludert, men jeg er sterkt bekymret for hva direktivet vil føre til, sier Andersen.

Tror loven overlever

Regjeringa skriver i høringsutkastet som var ute i fjor høst, at den tror loven overlever. LO og Fellesforbundet støtter denne oppfatningen, men fagbevegelsen stiller en rekke krav før direktivet eventuelt kan innføres i Norge.

– Vi kan bare ha restriksjoner på innleie av arbeidskraft om dette etter EU-retten kan begrunnes i «allmenne hensyn», fortalte jurist Karen Sophie Steen fra LOs juridiske avdeling.

LO legger til grunn at et lovverk som favoriserer faste ansettelser kan begrunnes som en «allment hensyn». Men Steen ga ingen garantier.

– Jeg tror det er helt umulig å ha en 100 prosent oppfatning om våre regler kan begrunnes i allmenne hensyn, la hun til.

LO stiller flere krav for å eventuelt støtte innføring av EU-direktivet:

– Innleide fra bemanningsbyråer må likebehandles med de fast ansatte.

– Tillitsvalgte både i innleiebedrift og vikarbyrå må sikres innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår.

– Både innleiebedrift og vikarbyrå må pålegges å dokumentere at arbeids- og ansettelsesvilkår er i overensstemmelse med likebehandlingsprinsippet.

– Innleiebedriften må få et medansvar hvis vikaren ikke får lønn som avtalt fra vikarbyrået (solidaransvar).

– Ved brudd på likebehandlingsprinsippet må de tillitsvalgte i innleiebedriften ha adgang til å saksøke vikarbyrået (og innleiebedriften med solidaransvar).

– Vikarbyrå som grovt bryter sine plikter i henhold til direktivet, må strykes fra registeret over vikarbyråer, med den virkning at det ikke er lovlig adgang til å benytte firmaet.

Annonse

Flere saker

Annonse