JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«Et menneskelig arbeidsliv»

Dette er hva statsministeren håper på i følge et intervju i Dagsrevyen 6.november i forbindelse med sykefraværet.

Er det noen som husker liknende ”overskrifter fra tidligere år? Også på det politiske område. Jeg skulle tro det.

Hva er det viktigste som åpenbares i disse ordene? Jo – at den tilstanden som beskrives ikke er menneskelig.

Statsministeren erkjenner at vi har et umenneskelig arbeidsliv!

Ja visst har vi det – for alt for mange!

Det er en beskrivelse som har vært nyttet i mange år. Hvorfor? Simpelthen fordi kapitalismens praksis er slik at kravet om menneskelighet er svært vanskelig å forene med aksjonærenes krav om stadig økende profitt. Da trenger vi i hvert fall en kontrollerende stat – en stat vi en gang hadde, i sosialdemokratiets storhetstid. Men det er en stat vi ikke lenger har.

Vi bør huske den lange rekken av bøker om dette spørsmålet fra 1970-åra. Vi bør huske Einar Thorsruds virksomhet for å fremme et slikt mål. Ta en titt på hans psykologiske jobbkrav.

Enda sterkere var stemmene fra USA og England. Det bør være noen som husker Harry Bravermans «Labor and Monopoly Capital»(«Arbeid og Monopolkapitalen»)(1974)

Og det kanskje viktigste forsøket fra arbeiderne selv: «The Lucas Plan»(London 1975-76). Et storstilt forsøk på å legge grunnlaget for et ganske annet arbeidsliv enn det som er styrt av kapitalens krav om stadig verdiøking.

Jeg undres når vi skal forstå at må en langt sterkere lut til enn tomme antakelser.

Annonse

Flere saker

Annonse