Miljøbevegelsen er full av lovord og mener Arbeiderpartiets plan er historisk.

Halvveis ute i sin tale ved åpningen av partiets landsmøte torsdag skiftet Stoltenberg brått tema, og herfra og ut var det miljø og klimagasser alt dreide seg om. Forventningsfulle landsmøtedelegater reiste seg spontant og svarte med rungende applaus da partilederen kunngjorde at Norge vil kutte utslippene av klimagasser med 30 prosent innen 2020.

Stoltenberg presenterte en tretrinnsplan som i år 2050 skal gjøre Norge karbonnøytralt, noe som betyr at hvert eneste tonn med CO2 som slippes ut fra norske kilder, skal balanseres med kjøp av kvoter som sikrer tilsvarende kutt i utslipp andre steder i verden. Statsministeren mener dette er verdens mest ambisiøse klimamål.

Leder i Natur og Ungdom Bård Lahn betegner Aps planer som et historisk linjeskifte i norsk politikk. Han mener at Ap endelig har våknet opp til alvoret i klimaendringene.

Kort frist

– Drivhuseffekten berører alle mennesker og er det farligste miljøproblemet i verden. Akkurat det har vi kjent til lenge, men omfanget viser seg å være større, konsekvensene mer dramatiske og tidsfristene kortere enn det vi trodde, sa statsministeren med alvorlig stemme.

Han tegnet et dystert bildet av et økologisk system ute av kontroll, med tørke, oversvømmelser, stormer og uvær i en størrelsesorden menneskeheten ikke har opplevd tidligere.

Dette er mekanismer som blir utløst dersom det ikke tas drastiske skritt for å temme verdens utslipp av klimagasser. Og Stoltenberg vil ha Norge i front. Tiden for tenkning er over, nå må det handles.

– Dersom temperaturen fortsetter å stige, kan vi krysse terskler som utløser selvforsterkende prosesser. Disse kan ikke snus eller stoppes. Min foreldregenerasjon fryktet atomvåpnene og kjernefysisk ragnarokk. Vår generasjon bør frykte global oppvarming og en klimakatastrofe, sa statsministeren.

Hjemme og ute

Planen er komplisert og bygger til dels på et tallmaterialet som ikke kan sjekkes mot noen fasit. Kuttene skal skje dels hjemme og dels ute. Stoltenbergs baserer seg på at klimaproblemene er grenseoverskridende, og at det er summen av kutt i utslippene som teller, ikke hvor de gjøres.

– Vi får mer reduksjon for pengene ved å kutte ute enn hjemme. Det betyr ikke at Norge skal unndra seg. Vi skal skjerpe våre eksisterende Kyoto-forpliktelser med 10 prosent fram mot 2012. Mesteparten av det skal tas hjemme. Det er for svakt å vente helt til 2012, når Kyoto-avtalen utløper, med å skjerpe kravene til oss selv, sier statsministeren.

Han er ikke bekymret for at fattige land i verden skal oppfatte Norge som et rikt, vestlig som bare kan kjøpe seg fri fra utslippsproblemene, uten å ta egne kutt og stramme inn på en livsstil som produserer store utslipp.

– Investeringer i miljø- og renseteknologi i utviklingsland vil løfte mange millioner mennesker ut av fattigdom. Vi kan hjelpe fattige land med å hoppe over de mest forurensende stadiene i den økonomiske utviklingen vi selv har vært gjennom, sa Stoltenberg.

Sp og SV deler 30-prosentkravet, mens vil se nærmere på hvordan de andre to punktene kan settes ut i livet. Dette kommer det mer om i regjeringens klimamelding. Opposisjonspartiene hilser Ap velkommen etter og vil vite mer om hvordan målene skal oppnås nasjonalt før de tar bølgen. (ANB-NTB)