Smittet kirurg opererte pasienter
I minst halvannet år var en kirurg ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø smittet av hepatitt C uten å vite det. Legen kan ha utsatt flere hundre pasienter for smitte.
Nå har sykehuset satt i gang en storstilt jakt på kirurgens tidligere pasienter. Det kan dreie seg om å spore opp flere hundre pasienter, spredt over hele Nord-Norge.
– Alle pasienter som legen har behandlet, og som har vært utsatt for en smitterisiko, får i tiden framover et brev i posten fra oss. Vi anbefaler dem der til å gå til sin fastlege og ta blodprøve, opplyser administrerende direktør Tor Ingebrigtsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge til Nordlys.
To smittet
Tidligere i år ble det avdekket at to av legens tidligere pasienter var blitt smittet av hepatitt C. Sykehuset kan i dag ikke utelukke at flere kan være smittet, selv om smitterisikoen i utgangspunktet er svært liten.
– Risikoen for smitte i forbindelse med behandling er under en halv prosent, sier Ingebrigtsen.
Denne oppsiktsvekkende smitteoppsporingen er trolig unik i moderne norsk sykehushistorie.
– Det finnes ingen etablerte prosedyrer for håndteringen av dette. Så vidt vi vet har ingen andre norske sykehus vært i en slik situasjon, sier Ingebrigtsen.
Oppdaget i februar
Hele saken begynte å rulle i februar i år, da legen etter en tilfeldig blodprøve ble klar over sin egen smitte. Kirurgen var høyst sannsynlig blitt smittet av en pasient, i forbindelse arbeidet på sykehuset. Kirurgen ble da tatt ut av arbeid som kunne medføre smitterisiko.
Noen måneder senere kom det fram at to av legens tidligere pasienter var smittet. En ble etter all sannsynlighet smittet under et inngrep i september 2005. Den andre trolig i forbindelse med et kirurgisk inngrep i mai 2006.
Oppsporing
UNN går nå gjennom kirurgens operasjonslister, for å finne fram til pasientene som har vært utsatt for smitterisiko.
– Dette er en ganske stor jobb. Vi vil fortløpende vurdere hvor langt tilbake i tid det er nødvendig å gå. Det kan bli aktuelt å gå langt tilbake i tid, avhengig av hva vi finner, opplyser sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen.
Mye tyder altså på at kirurgen har vært i arbeid med pasienter i minst halvannet år – og samtidig vært hepatittsmittet uten å vite om, det selv.
– Dette er mulig, fordi hepatitt C ofte ikke gir noen symptomer, før man utvikler leverskader etter 10-20 år, opplyser sykehusdirektør Ingebrigtsen.
I dag er det heller ingen obligatorisk hepatitt-test av norsk helsepersonell. UNN tilbyr sitt personell en test med jevne mellomrom, men den er frivillig. (ANB)
