Det sier KS-sjefen, Olav Ulleren.

– Jeg beklager de ulempene som innbyggerne nå vil bli utsatt for, men det går en grense for hva kommunene kan tåle uten å måtte kutte i tilbudet til kommunens innbyggere, sier Ulleren.

Han mener oppgjøret ble dyrt for norske kommuner og at kostnadene blir en utfordring for kommunenes ledelse. Samtidig sier Ulleren at det er et faktum at kommuneansatte lenge har hatt en dårligere lønnsutvikling enn privat og statlig sektor.

Forberedt på streikens virkninger

Ulleren understreker at streik er et lovlig kampmiddel. Berørte kommuner, fylkeskommuner og bedrifter vil innenfor gjeldende regler prøve å begrense skadevirkningene så godt som mulig og informere ansatte og innbyggere om konsekvensene lokalt, sier Ulleren.

Han understreker at en eventuell opptrapping av streiken skal meldes innen fire dager.

Ulleren sier seg fornøyd med at tre av de fire hovedsammenslutningene fant å kunne anbefale skissen fra Riksmeklingsmannen og sier at forslaget nå skal til uravstemning.

Dette sa de nei til

Det er ikke bare Unio som organiserer lærere. Derfor vil oppgjøret også få betydning for utdanningsgruppene som er organisert utenfor Unio.

Lærere med inntil treårig utdanning får begynnerlønnen hevet fra 292.300 til 306.200,- Etter 16 års ansiennitet oppnår de minimum 380.000 kroner i årslønn, en økning på kr. 15.700.

Adjunkter får begynnerlønningen hevet fra 309.300 kroner til 334.400 kroner. Det tilsvarer 8,1 prosent. Etter 16 års ansiennitet oppnår de minimum kr. 401.000 i årslønn, en økning på kr. 19.700,-

Adjunkt med tilleggsutdannelse løftes fra 318.300 til 348.300 i begynnerlønn og oppnår minimum kr. 422.000 i årslønn etter 16 år.

Lektorer får begynnerlønn hevet fra 328.300 til 363.600 kroner, noe som tilsvarer et løft på 10,8 prosent.

Etter 16 år blir minstelønna 452.000 kroner.

Med tilleggsutdannelse blir begynnerlønna kr. 375.800 kroner og minstelønn etter 16 år kr. 474.000. (ANB-NTB)