RUNAR NØRSTAD

runar.norstad@anb.no

Risikoen for å få bank- eller kredittkort misbrukt er større enn bransjen liker å gi inntrykk av, viser en undersøkelse Norstat har foretatt for Forbrukerrådet.

Nordmenns bank- og kredittkort kopieres i stor stil, både i Norge og på reiser i utlandet. En av de mest utbredte svindelmetodene er kopiering av kort, såkalt skimming. Når kortet skimmes, oppdages dette verken av korteier eller bank før kortet misbrukes, ofte på andre siden av kloden.

– Infoen finnes

At så mange som cirka 130.000 opplever dette, viser at sikkerheten ikke er så god som bankene liker å gi inntrykk av.

Kortsystemene er designet for å ivareta næringslivets interesser – ikke forbrukernes. Det mener Forbrukerrådet som etterlyser åpenhet og sikrere betalingssystemer.

– Vi har rett til å få vite hvor risikabelt det er å dra betalingskort. I tillegg til å være offentlig må informasjonen være så konkret som mulig. Det ville være et poeng å vite om hotellet som du skal bo på i ferien, har hatt flere tilfeller av kortsvindler. Dette er informasjon som finnes, men som kortbransjen er restriktiv med å formidle, sier underdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet til eget nettsted.

Hvor mange nordmenn som hvert år rammes av kortsvindel, er det ikke mulig å få svar på verken hos Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) eller Bankenes Standardiseringskontor.

– Siden tallet er så høyt, inneholder det trolig også svar fra folk som har opplevd at banken har tatt kontakt med dem og opplyst at de ønsker å sperre kortet på grunn av mistanke om at kortet kan bli utsatt for misbruk, sier kommunikasjonsrådgiver i FNO, Stine Neverdal.

Manipulerte terminaler

Bankene hevder at nye kort med chip er langt sikrere enn gamle kort med bare magnetstripe. Dessverre er det ikke tilfelle, ifølge Forbrukerrådet.

– Nye kort med chip har fremdeles magnetstripe. Stripen inneholder samme informasjon som chipen. Meningen er at kortet skal kunne brukes i butikker og land som ikke tar chip. Dessverre er det ekstremt lett å kopiere magnetstripen, enten ved manipulerte terminaler, kopieringsutstyr påmontert minibanker eller håndholdte skimmere som kan være på størrelse med en lighter, forklarer Jorge B. Jensen.

PIN-koden registreres enten av manipulerte terminaler eller via et minikamera ved betalingsterminaler eller minibanker. Senere kan kortinformasjonen sendes som e-post til kriminelle langt unna, som så produserer falske kort. Ofte skjer misbruket i USA eller andre land som ikke benytter chip.

– Kunder som svindles, risikerer å tape penger, særlig dersom pin-koden er brukt. I tillegg vil ærlige kunder som mistros av banken, havne i en slags kafka-prosess. For å bevise sin uskyld, trenger kundene informasjon fra kortselskapene. Men kortselskapene nekter å utlevere slik informasjon, sier Jensen.

Rettssak?

– Forbrukerne bør ikke ha innsyn. Er man uenig i bankens saksbehandling, må man gå til rettssak, sier Torstein Lind-Isaksen som er daglig leder i VISA Norge Bankgruppe.

Et gratis alternativ er å klage til Bankklagenemnda, men her avhenger utfallet av om det er brukt PIN-kode eller ei.

– Er kortet benyttet med korrekt PIN-kode ved første forsøk, faller de fleste sakene ut i bankenes favør, sier Per Fiskerud som er sekretariatssjef i Bankklagenemnda. En gjennomgang av nemndas uttalelser viser at det hvert år er inntil et titall saker av denne typen.

– Utfordringen for forbrukerne er å sannsynliggjøre at svindler har tilegnet seg PIN-koden uten kortholders delaktighet. Å forklare hvordan kriminelle har tilegnet seg PIN-koden er vanskelig for kortholder, sier Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet. (ANB)