Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Arnfinn Muruvik Vonen måtte klype seg i armen.

Her lå han. I en liten samoansk landsby. På gulvet i en hytte med stråtak og uten vegger. Han kunne høre palmesuset. Det var varmt og godt.

De hadde akkurat spist middag. Nå lå de og pratet. Skravlet og tøyset.

– Alt dette fikk jeg oppleve fordi jeg hadde brukt et par år av livet mitt på å lese samoansk. Et språk som er helt annerledes enn norsk. Jeg hadde brukt masse t id på å pugge gloser som for oss virker helt like hverandre. Nå oppdaget jeg at jeg hadde trengt gjennom et skall, og pratet med folk som når alt kom t il alt var veldig like meg. Dette var den sterkeste språklige oppvåkningen jeg har hatt. Det var ikke den første. Jeg har hatt mange av dem. Men dette var spesielt. Det var så veldig eksotisk, sier Vonen.

Et lite feilskjær

D a Vonen gikk på Strinda videregående i Trondheim var det matematikken som lokket den kommende studenten. Matematikk og det som skjedde i verden rundt ham.

Så da den unge trønderen dro for å studere ved Universitetet i Oslo, var det sosialøkonom han skulle bli. Det ble han ikke.

– Jeg oppdaget lingvistikken – språkvitenskapen. Det fikk hjertet til å slå på en helt annen måte, poengterer Vonen.

For språket ga Vonen noe mer enn bare matematikk. Språk gir mulighet til kontakt med andre mennesker.

– Språket har også et matematisk drivverk. Jeg får gleden av matematikk i språkvitenskapen. Men det viktigste er muligheten som språk gir til å bli kjent med mennesker, og komme under huden på samfunnene. Det å komme i kontakt med enkeltmennesker, og se hvordan de lever sitt liv under kanskje helt andre rammebetingelser enn jeg gjør. Det å komme i prat med folk jeg aldri ville ha kommet i kontakt med hvis jeg ikke hadde studert språket deres, sier Vonen.

Det er nå han forteller historien fra Polynesia. Om hvordan kjedelig glosepugging på en lesesal på Blindern i Oslo kan resultere i noe eksotisk.

Ingenting planlagt

Eksotisk er ikke det første ordet man tenker på når man snakker om Språkrådet. Det er langt fra Polynesia til institusjonen som passer på de norske språkene. For selv om språk kan være en brobygger, kan det også være roten til bråk.

I Språkrådet har det vær bråk om hvem som skulle få – og ikke få – direktørjobben. Det har igjen ført til styrebråk.

Så lang tid tok det før det ble ansatt noen ny direktør, at da søknadsfristen ble forlenget, så søkte Vonen.

Nå gleder han seg til å begynne. Og han tar med seg kompetanse om et av de norske språkene som ingen tidligere direktører har.

For på samme måte som det er litt tilfeldig at Vonen søkte på direktørjobben, er det litt tilfeldig at han kan mye om tegnspråk.

– Da jeg hadde skrevet doktoravhandlingen min ferdig, hadde jeg ingen spesiell jobb å gå til. På den tiden var Skådalen kompetansesenter i gang med å bygge opp en forskningsenhet for å skaffe seg bedre kunnskap om døve barns språkutvikling. Og de manglet en språkforsker. Da jeg hørte om den muligheten, tenkte jeg at dette var en sjanse til å lære et språk som var dønn forskjellig fra de andre. I mitt arbeid har jeg hele tiden vært på utkikk etter det universelle i ulike språk. Nå fikk jeg muligheten til å fortsette denne jakten, sier Vonen.

Han understreker at han ikke prøver å skryte på seg et sterkt egeninitiert ønske om å lære seg tegnspråk.

– Det var mer som at tegnspråk kom rekende på en fjøl, og det så ut som en morsom fjøl. Siden den gang har tegnspråk vært noe av det viktigste i det jeg arbeider med, sier Vonen.

Språkpolitikk

Tegnspråket har etterhvert også gitt Vonen interesse for språkpolitikk. Det er et språk som har opplevd en enorm endring i den språkpolitiske statusen.

Fra ikke å være regnet som et språk for 30 år siden, til i dag hvor det står på listen over norske minoritetsspråk.

Språkpolitikk er en av grunnene til at Vonen søkte på direktørjobben.

– Det som står som en sentral utfordring i norsk språkpolitikk er å styrke norsk som det selvfølgelige fellesspråket her i Norge. Norsk er et språk vi har full nytte av på flest mulig arenaer her i Norge.

Faren er at engelsk kan spise seg inn på noen språkbruksområder i Norge. Bedrifter og andre organisasjoner som er internasjonalt orientert, kan falle for fristelsen til å skifte fra norsk til engelsk som sitt arbeidsspråk. Også i de tilfellene hvor det ikke er nødvendig. Det kan ha flere uheldige konsekvenser, poengterer Vonen.

Et av problemene kan være at vi ikke er så gode i engelsk som vi selv, eller bedriftene, tror. Vi snakker stort sett bedre norsk enn engelsk.

– Legger vi da om til engelsk, kan det gå ut over produktivitet og kvalitet. Å få den norske befolkningen til å ha tro på at norsk duger, det er en av utfordringene framover, sier Vonen.

Ungdomsspråk

Men norsk er ikke i ferd med å dø ut. Vonen understreker at norsk står sterkt sammenliknet med de fleste andre språk. Selv om han mener statusen som det selvfølgelige førstevalget i noen sammenhenger kan være truet, er han ikke bekymret over norskens skjebne. Han er heller ikke bekymret over at ungdommen bruker engelske ord og forenklinger i sitt daglige språk.

– Ungdom er på identitetsleting. De eksperimenterer med uttrykksmidler som noen gang går i retning av en internasjonal identitet. Det at de gjør det betyr ikke at de fortsetter å skrive sånn når de blir eldre, eller at de skriver slik i alle sammenhenger, sier Vonen.

Han mener man må skille mellom teksttyper.

– Facebook og SMS er en arena hvor kreativiteten og fantasien skal få lov til å utfolde seg uten for sterke røde pekefingre fra Språkrådet eller andre. Det å uttrykke seg som ungdom, er også et ønske om en reaksjon. Vi har andre genre, som offentlige dokumenter og media, hvor jeg tenker det er mye viktigere å holde den norske fanen høyt, sier Vonen.

Kommunikasjon

Han savner korrekturavdelingen i de store, norske avisene, og han mener forfattere av fagtekster og offentlige dokumenter har mye å lære av skjønnlitteraturen.

– I skjønnlitteraturen er det vanligvis viktig å få driv i teksten – å ha en helhet fra begynnelse til slutt. Det prøver jeg å fortelle mine studenter, og det tror jeg kan overføres til offentlige dokumenter. At offentlige tekster skal kommunisere med sine mottakere er noe Språkrådet har vært, og fortsatt vil være, opptatt av. Det er utfordringer med at for eksempel Men det er mulig, sier Vonen.

Han trekker fram Utlendingsdirektoratet, som er blitt berømmet for god kommunikasjon med sine brukere.

– De kan for eksempel sende ut to dokumenter. Et hovedbrev som er skrevet på et enkelt og klart språk, og et vedlegg med blant annet lovparagrafer. Sånne grep kan være en bra måte å kommunisere med leseren, og samtidig sikre den politiske og lovmessige forankringen.

Selvinnsikt

Den kommende språkdirektøren har ikke bare brukt språket for å lære fra andre. Hans interesse har og lært ham om seg selv.

– Jo mer jeg har lært og brukt andre språk, desto mer lærer jeg om mitt eget språk og min egen språkbruk. jeg har for eksempel i møte med andre språk gjort meg tanker om hvordan jeg selv snakker. Jeg kommer fra Malvik utenfor Trondheim. Da jeg var liten var det et område med mange innflyttere og en dialekt som var i støpeskjeen. Den ustabile dialektsituasjonen har jeg tatt med meg i voksenlivet, og gjør at jeg snakker litt forskjellig alt etter hvem jeg snakker med. Det både irriterer meg at jeg er vinglete på dialektbruken min, og samtidig fasinerer det meg, fordi det sier noe om hvem jeg er og hvordan jeg framstår. Nei, språk har gitt meg utrolig mye, sier Vonen.