Fellesforbundet får ikke støtte fra NHO
Fellesforbundet vil endre lov om allmenngjøring, så det blir lettere å lage et lønnsgulv i useriøse bransjer. Men NHO jubler ikke for forslagene.
frode.ronning@lomedia.no
Fellesforbundet diskuterer for tida omfattende endringer i verktøykassa mot sosial dumping. Det viktigste verktøyet er allmenngjøring av tariffavtaler, men det viser seg å være vanskelig å bruke. Lov om allmenngjøring brukes for at minstesatsene i tariffavtalen kan bli et lønnsgulv i utsatte bransjer. Forbundet ønsker endringer i loven for å kunne etablere et lønnsgulv i flere bransjer, men NHO er ikke positiv.
Fellesforbundet er særlig opptatt av å fjerne lovens krav om å dokumentere sosial dumping. Det har vist seg å være vanskelig å få de som er utsatt for sosial dumping til å stå fram.
NHO er derimot ikke interessert i å lempe på dokumentasjonskravet.
– Det må opprettholdes. En må kunne dokumentere at det foregår sosial dumping, hvis det skal være aktuelt å allmenngjøre deler av en tariffavtale, understreker Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO.
– Mange mener kravene til dokumentasjon er for strenge. Er du enig?
– Nei, svarer Oppegaard.
Bare politikk?
Oppegaard i NHO minner om at allmenngjøring skal være et ekstraordinært virkemiddel for situasjoner der det avdekkes uakseptable lønns- og arbeidsvilkår.
– Skal virkemiddelet brukes må det jo også være et dokumentert behov. Dokumentasjonskravet må derfor beholdes, hvis ikke blir spørsmålet om allmenngjøring kun et politisk spørsmål. Og da er det heller ikke behov for noen Tariffnemnd, sier Oppegaard.
Tariffnemnda er oppnevnt av Arbeidsdepartementet. NHO og LO har en representant hver i nemnda, mens tre representanter er uavhengige.
Støtter ikke forslaget
Fellesforbundet har de siste to månedene diskutert endringer i loven. Utgangspunktet for debatten er en rapport skrevet av ombud Kjell Skjærvø i Oslo bygningsarbeiderforening. I rapporten tar Skjærvø til orde for at det skal bli lettere å allmenngjøre, samtidig som han serverer endringsforslag han håper er spiselige for NHO.
Oppegaard tar imidlertid ikke imot invitten.
– Noen av forslagene er positive, men som helhet kan vi ikke se at dette bringer det i en retning vi ønsker, sier Oppegaard.
Han berømmer samtidig Fellesforbundet for at det undersøker alternativer og skaffer ny fakta rundt allmenngjøringsordningen.
Oppegaard understreker videre at NHO er opptatt av at verken norske eller utenlandske arbeidstakere skal jobbe under urimelig dårlige lønns- og arbeidsvilkår.
Krever dokumentasjon hver gang
Fellesforbundet ønsker at det ikke skal leveres inn dokumentasjon på sosial dumping når et allmenngjøringsvedtak skal forlenges. NHO avviser dette.
– Det må dokumenteres ved hver fornyelse, sier Oppegaard i NHO.
– Vil NHO fjerne hele loven?
– Vi mener i utgangspunktet at tariff-partene burde kunne løse spørsmål om lønn.
– Hvilke ønsker har NHO for allmenngjøringsloven?
– Vi må konstatere at vi har den lovgivningen vi har i dag. Allerede i desember 2005 ba NHO departementet om å vurdere ulike minstelønnsordninger, og vi ba den gang departementet sette ned en ekspertgruppe, sier Oppegaard.
Han mener erfaringen gjennom de sakene som har vært til behandling i tariffnemnda viser at det er god grunn til å se på allmenngjøringsloven og bruken av denne med kritiske øyne.
– NHO mener at dette arbeidet bør inngå i en bredere vurdering av hele allmenngjøringsinstituttet, men på kort sikt er imidlertid NHO nå mest opptatt av at loven blir fornuftig anvendt, sier Oppegaard.
