Inntektsforskjellene øker i Norge
Til tross for lavlønnstillegg og sosial profil på lønnsoppgjørene, er Norge blant de land der forskjellene øker mest.
stig.christensen@lomedia.no
En ny rapport (Growing income inequality in OECD countries) omtalt i Dagsavisen viser at i OECD-landene samlet sett økte lønnen til den tidel av husholdningene som tjener mest med 2 % i året fra 1985. Tilsvarende gruppe i Norge fikk imidlertid 2,7 % i året i samme periode.
De som tjener minst i Norge hadde 1,4 % lønnsvekst, helt i tråd med de dårligst betalte i OECD.
Det betyr at de rikeste i Norge har dratt fra hvert eneste år med 1,3 prosentpoeng, eller sagt med andre ord: De har fått dobbelt så høy inntektsøkning som den laveste tidelen.
Rangeringen blant de land der de rikeste har økt mest er: Israel, Sverige, Australia, Tyskland, Finland, New Zealand, USA og Norge på 8. plass. Tabellen gjelder 27 av medlemslandene i OECD. I motsatt ende av skalaen, altså der de fattigste har dratt innpå, finner vi Spania, Hellas, Chile, Irland, Tyrkia, Frankrike, Belgia og Portugal. Kun i disse åtte landene har de fattigste ti prosentene tatt innpå den rikeste tidelen.
Dette gjelder siden midten av 80-tallet. Totalt sett tjener den rikeste tidelen av befolkningen i OECD-landene ni ganger mer enn den fattigste tidelen. En samfunnsforsker Dagsavisen har snakket med, Harald Dale-Olsen, anslår at det samme tall for Norge er seks – sju ganger mer. Dale-Olsen peker på at utviklingen går sakte, men den går altså i feil retning.
Skattereform i 2006
Instituttsjef på Fafo, Tone Fløtten, sier til LO-Aktuelt at det er en kjent sak at de rikestes inntekter har økt mye de siste 20 årene, ikke minst på grunn av inntekter av utbytte. Hun kommer imidlertid med en viktig reservasjon:
– Skattereformen fra 2006 endret vesentlig på dette. Forskjellen har gått ned etter den tid, sier hun, og belegger sin påstand med følgende tall: I 2005 hadde den rikeste tidelen nesten 30 prosent av inntekten i Norge, mens de i 2009 hadde 20 prosent.
– Men anser du det som bekymringsfullt hvis tendensen blir at de rikeste igjen vil øke mest?
– Det er viktig med jevn fordeling, og særlig er det et problem hvis noen blir hengende for langt etter. Det er heller ikke uproblematisk om de veldig rike øker sin inntekt, selv om de er få. Rikdommen til de rikeste er i bunn og grunn basert på solidariteten og samarbeidsviljen til det store flertallet. De skyhøye inntektene er ikke nødvendigvis et resultat av ekstraordinær innsats, men av utviklingen i råvarepriser og internasjonale kapitalmarkeder, og av den arbeidsinnsatsen det store flertallet legger ned i norske virksomheter, sier hun.
Ulike muligheter
Tone Fløtten understreker likevel at det er stor oppmerksomhet om likhet i Norge.
– Det er viktig at dette fokuset fortsetter. Hun påpeker at det er en klar sammenheng mellom lav inntekt og dårlig helse, og at forskjeller gir ulike muligheter i samfunnet. Dessuten kan prangende rikdom og manglende måtehold bli sett på som brudd på samfunnskontrakten.
– De rike unntaksmenneskene skiller seg fra resten av befolkningen ved sitt luksusforbruk, og ved at de med sin sterke kjøpekraft presser prisene opp på en rekke forbruksområder. Bolig- og hyttemarkedet er de mest nærliggende eksemplene. Enkelte deler av landet er nærmest stengt for vanlige lønnsmottakere. Økte forskjeller kan også svekke solidariteten og tilliten som ligger til grunn for likhet og vekst i samfunnet vårt. De rike kan kjøpe seg ut av fellesordningene, noe som igjen kan bidra til å undergrave de universelle ordningene vi har i Norge, mener Tone Fløtten.
– Hva bør fagbevegelsen gjøre?
– Det ene er å påvirke politisk, det andre er å fortsette med særskilte lavlønnstillegg og en solidarisk lønnspolitikk, mener Fløtten. Hun viser til at politiske grep igjennom skatte – og avgiftspolitikken kan endre fordelingen mellom samfunnsklassene, slik skattereformen fra 2006 illustrerer.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer