Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

Norges Banks styringsrente vil øke fra dagen 2,25 % til 4,5 % om to år. Det var advarselen fra Nordeas økonomiske eksperter til det norske folk da storbanken la fram sine oppjusterte økonomiske prognoser i formiddag.

Banken regner med at renteoppgangen vil bli så sterk at boligprisene vil falle noe fra og med neste år.

– Ikke i form av et krakk, men en gradvis prisnedgang, heter det i Nordea-rapporten.

Dyrere mat

Nordea-økonomene advarer også om at vi må være forberedt på høyere matvarepriser og høyere prisstigning de nærmeste årene. Hovedårsaken til det siste er at «Kina-effekten» er i ferd med å gå over. Kostnadene øker i flere framvoksende økonomier, blant annet i Kina. Her til lands betyr det at perioden med fallende priser på importerte forbruksvarer går mot slutten.

Mest rosenrødt

Tross advarslene tegner Nordea-økonomene et i hovedsak rosenrødt bilde av norsk økonomisk framtid. Forbruksveksten vil ta seg opp igjen etter en nedtur mens strømprisene var på sitt høyeste i vinter.

Arbeidsmarkedet bedrer seg så raskt at Nordea tror det vil føre til økt lønnspress. Banken spår 4 % lønnsvekst i år og 4,75 % neste år.

LAST NED: Hele konjunkturrapporten fra Nordea

Krona blir dyrere

Usikkerheten er først og fremst knyttet til hvordan prisen på olje og andre råvarer vil utvikle seg. I tillegg vil høyere rente og kraftigere lønnsvekst presse opp verdien av den norske krona, påpeker banken.

LO har lenge vært bekymret for at renteoppgang vil føre til høyere kronekurs og problemer for eksportindustrien. Da Norges bank i forrige uke økte styringsrenta fra 2 til 2,25 % oppfordret LO-leder Roar Flåthen sentralbanken til å legge mer vekt på kronekursen enn boligprisene i sin rentepolitikk.

Frykter ikke Hellas-krise

Derimot ser ikke Nordeas økonomer ut til å frykte de økonomiske krisene i Hellas og Portugal.

– Det er viktig å huske at Hellas og Portugal ikke er representative for Eurosonen, sier sjeføkonom Steinar Juel.

– Det er god økonomisk vekst i de nordlige eurolandene, spesielt i pengeunionens største land Tyskland. Gjeldsproblemene i de sørlige landene vil være der i mange år fremover, men vil trolig ikke få vekstoppgangen i Eurosonen samlet til å spore av, mener Steinar Juel.

Andre økonomer har i det siste advart om at dersom Hellas ikke greier å betjene sin gjeld, kan franske og tyske banker måtte ta så store tap at det kan utløse en ny global finanskrise.