Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Den langvarige konflikten om tariffavtale i IKT-bedriften Atea ble behandlet torsdag og fredag i forrige uke. Fredag kom kjennelsen som skulle sette punktum for konflikten. I stedet for et punktum etterlater kjennelsen et stort spørsmålstegn.

Konflikten i Atea dreier seg om hva som skjer når et organisert arbeidsliv møter en cowboy-bransje. Da Umoe IKT ble kjøpt opp av Atea, hadde Umoe IKT tariffavtale. På sett og vis var Umoe IKT et barn av det velorganiserte Televerket/Telenor. I Atea har de ikke tariffavtaler. Det er bedriftens politikk å ikke ha tariffavtale.

EL & IT Forbundet krevde at deres IKT-avtale også skulle gjelde i Atea. Helt i tråd med arbeidstvistloven ble kravet fremmet. Forhandlinger og mekling ble gjennomført etter boka. Ved hver eneste korsvei sa Atea-ledelsen nei. Det førte til at det fra 29. april ble streik i bedriften og at det fra 7. mai ble gjennomført en sympatistreik i energisektoren. Alt ble varslet etter boka og motparten verken i hovedkonflikten eller i sympatiaksjonene, har stilt spørsmålstegn ved lovligheten av å gjennomføre streiken på denne måten.

Heller ikke da Ateas prosessfullmektig, Pål Kvernaas, la fram bedriftens syn for Rikslønnsnemnda, hevdet han at aksjonene var ulovlige.

Rikslønnsnemndas nøytrale medlemmer, sorenskriver Stein Huseby, Anne-Britt Evensen Norum og Steinar Strøm samt Ateas representant i nemnda, styreleder Steinar Sønsteby, utgjorde flertallet.

De frifinner Atea med følgende begrunnelse:

«Kravet om tariffavtale, slik det er fremmet for Rikslønnsnemnda, blant annet ikke har tilstrekkelig legitimitet og mangler representativitet blant de ansatte til at Rikslønnsnemnda finner å kunne pålegge virksomheten tariffavtale.»

Argumentasjonen for kjennelsen består altså av tre ledd:

Legitim betyr ifølge Store norsk leksikon: «Det som stemmer med gjeldende lov, lovlig, rettmessig.» Ved å bruke ordet «legitimitet» sier Rikslønnsnemnda at de som har satt fram krav om en tariffavtale på et eller annet vis bryter loven. I andre sammenhenger kan legitim ha andre meninger, men en kjennelse fra Rikslønnsnemnda er et juridisk dokument og ikke et polemisk leserbrev.

Nemnda sier at kravet mangler representativitet. Ikke en gang Ateas advokat påsto at det fantes noen formelle krav til oppslutning for å kunne opprette en tariffavtale. Dessuten er påstanden om manglende representativitet tvilsom. Advokat Kvernaas la selv fram dokumentasjon for nemnda at 100 prosent av de som svarte på en intern spørreundersøkelse i konsernet, ønsket tariffavtale.

Det mest oppsiktsvekkende i kjennelsen er kanskje bruk av ordene «blant annet». Her henviser Rikslønnsnemnda til noen andre forhold som den lar være å nevne. Nemnda lar det være opp til leserens fantasi å finne ut hvilke andre forhold som har bidratt til kjennelsen.

Rikslønnsnemndas leder, Stein Husby, er langt fra noen novise i dette spillet. Han har vært leder av Rikslønnsnemnda siden 2000 og Den faste tvistenemnd mellom LO og NHO siden 1991. Det er derfor overraskende at han leverer fra seg en slik tynn juridisk suppe.

Pinlig.