Yngvil Mortensen

yngvil.mortensen@lomedia.no

Frank Nyborg «ble igjen alene», som han sier det. 15 år gammel reiste moren fra ham og faren.

Faren ble syk, innlagt på sykehus en lang periode, og ble aldri helt den samme igjen, sier Frank.

Med moren borte og faren på sykehus, blir Frank tatt hånd om av barnevernet. Der jobber Bergljot Sørensen. Hun blir hans fostermor. En streng, eldre dame, sier Frank.

Han har bodd hos Bergljot i et år når han treffer Aase.

Barnevernet mener det er en upassende ung kjærlighet som oppstår. De mener løsningen er å flytte Frank til en gård, vekk fra kjæresten.

Bergljot er streng, men pragmatisk. Hun inviterer ungjenta Aase hjem på middag, der hun blir utsatt for undersøkende blikk. Bergljot gir Aase godkjentstempelet.

– Etter hvert flyttet jeg inn hos Aase og foreldrene, som 17-åring. Vi bodde sammen hos dem til vi giftet oss. Da var vi 23. Så fra jeg var 17, har Aase hatt omsorgen for meg, ler Frank og kikker bort på sin kone, «og foreldrene hennes», legger han til.

Vondt

For nesten 20 år siden åpnet paret sitt eget hjem for barn og ungdom som ikke kan bo hjemme hos sine biologiske foreldre. Siden har åtte barn og unge bodd hos familien Nyborg i Eidsvoll kommune.

«Barn og unge som har fått med seg alt mulig i kofferten», som Frank uttrykker det. Men ofte ekstremt lite omsorg.

Den tidligere narkotikakoordinatoren og fengselsbetjenten ved Ullersmo landsfengsel forteller om et til tider utfordrende liv som fosterfar for barn og unge som har hatt det veldig vanskelig hjemme.

De har mange sår som det tar lang tid å lege.

– Det er utrolig hva enkelte mennesker er i stand til å gjøre mot barna sine, sier Frank.

Medfølgende er utfordringer og problemer, hjemme og i møtet med systemet som skal hjelpe fosterbarna.

Det er ikke en lett jobb, vedgår Frank og Aase, mens de gjentar på alle mulige måter at det er jo ikke barnets feil, hvis noen skulle tro det.

– Vi kan ikke dra bort akkurat når vi ønsker det, det er ikke alle venner vi kan ha på besøk. Mange fosterforeldre opplever å ha et litt isolert liv. Mange av våre venner er også fosterforeldre. Vi forstår hverandre, sier Aase.

Til et bedre liv

Familien Nyborg har altså ikke valgt den letteste jobben, en jobb som foregår hjemme, midt i privatlivet, 24 timer i døgnet, foreldrejobben.

Så hvorfor gjør de dette?

Frank svarer med å si at han har vært fosterbarn selv, han trengte selv hjelp som ungdom. Og så svarer han med historier som viser at de kan hjelpe barn og unge å greie seg, på tross av at de har fått en ufattelig hard start på livet.

Frank forteller om en tenåring som bodde hos dem flere år. Det var vanskelige og konfliktfylte år, for den unge selv, og for fosterfamilien.

Uanmeldt en dag flere år senere sto fosterbarnet på døren deres, nå voksen, klemte Aase og ba om unnskyldning for de vanskelige årene.

Nå jobber det tidligere fosterbarnet selv med ungdom i trøbbel.