Yngvil Mortensen

yngvil.mortensen@lomedia.no

I april i fjor innførte staten femårs standardkontrakt for familie- og beredskapshjem på oppdrag for staten.

Fosterforeldrene fikk dermed rett til fast lønn (arbeidstidsgodtgjøring), utgiftsdekning, regulert fritid, ekstra godtgjøring i juni, full lønn ved sykdom,svangerskap, fødsel og adopsjon, yrkesskadeforsikring, tjenestepensjon og oppsigelsesvern.

Men kontrakten blir tolket ulikt av Barne-, ungdoms- og familieetatene rundt om i landet, påpeker Øie.

Hun kan ikke dokumentere omfanget av dette, men som leder av foreningen til de statlige familie- og beredskapshjemmene har hun utstrakt kontakt med mange medlemmer, og mange av dem forteller om og dokumenterer sine erfaringer med forskjellsbehandling.

Pensjon

Det er blant annet ulik praksis når det gjelder pensjon, og innmelding i Statens pensjonskasse, sier Øie.

Da lov om pensjonsordning for oppdragstakere i statlige beredskaps- og familiehjem trådte i kraft 12. februar 2010, skulle de statlige fosterhjemmene meldes inn i pensjonskassen, fra samme dato.

I stedet har BUF-etat, ifølge Øie, flere steder gitt fosterhjemmene beskjed om at medlemskapet i pensjonskassen skal gjelde fra 1. april, da standardkontraktene ble innført.

Etter «utallige telefoner og e-poster» greide Frank Nyborg til slutt å få en skriftlig bekreftelse fra BUF-etat region øst på at medlemskapet hans i pensjonskassen skal gjelde fra 12. februar 2010.

– Men det er mange andre som ikke har fått dette til, i hele landet, sier Irene Øie, og hun er en av dem.

– Noen kan kanskje mene at det er snakk om lite penger, men det viktige er prinsippet om at det skal være likt for alle, fastholder Øie.

Fri

Ifølge standardkontrakten skal fosterforeldrene og den lokale BUF-etat utarbeide halvårsplan for frihelger.

De tre første månedene fosterforeldre har et «nytt» barn hos seg, kan de ikke ta fri i helgene, for å skape en trygg og stabil tilværelse i den nye familiesituasjonen.

I frihelgene skal fosterbarnet bo i avlastningshjem eller hos andre personer barnet er trygg på.

– Men BUF-etat sier at det ikke er mulig å lage halvårsplan for alle fosterfamilier. Det gjør livet i mange fosterfamilier uforutsigbart. Det er verken bra for fosterbarnet eller fosterfamilien, mener Irene Øie.

Mindre til ungdommene

I fjor fikk alle statlige fosterhjem brev fra BUF-etats regionskontorer med varsel om endringer i utgiftsdekningen til fosterbarna.

Ifølge den nye kontrakten skal alle få samme beløp til utgiftsdekning uansett barnets alder.

I familien Nyborgs tilfelle gikk utgiftsdekningen ned fra nesten 10.000 kroner til 7.200 kroner i måneden, rundt regnet 30.000 kroner i året.

Utgiftsgodtgjørelsen skal dekke alle utgifter for barnet, bolig, strøm, møbler, mat, klær, telefon, internett, hygieneprodukter, sport, fritid, leker og ferie.

– Man bruker mer penger på en tenåring enn på et yngre barn, mener Frank.

– Mat, strøm og husleie blir ikke billigere. Vi kan ikke gi fosterbarnet mindre mat eller skru ned strømmen, men fritidsaktivitetene til ungdommen, som gir positive opplevelser, det er der vi kan bruke mindre. Det stemmer dårlig overens med politikken som snakker om «barnas beste». Det er skammelig, mener Frank.

Han forteller at familien bruker av egne penger til å dekke opp.

Får ikke barnetrygden

Enkelte steder i landet får ikke fosterforeldrene i beredskapshjemmene barnetrygden. Den beholder de biologiske foreldrene selv om trygden er ment å komme barnet til gode, og det er i følge loven,sier Øie.

Hun har ikke tall på hvor mange dette gjelder, men sier hun ofte hører om dette fra medlemmene.

Enkelte fosterforeldre har fosterbarn som er kronisk syke og som trenger medisiner. Noen av barna har krav på offentlig stønad.

Irene Øie forteller om fosterforeldre som har betalt for medisiner i flere år, før de har funnet ut at barnet har krav på stønad og at de biologiske foreldrene har mottatt stønaden hele tiden.