Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

Inspektører fra EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet har tilbrakt det meste av mai i Athen for å sjekke hvordan det går med grekernes forsøk på å få landets kriserammede økonomi på fote igjen.

Ifølge europaportalen.se var det ingen oppmuntrende reise. Grekerne ligger på etterskudd. Blant annet sliter sosialistregjeringen til Georg Papandreou med å få nødvendig støtte fra den konservative opposisjonen til krisepolitikken sin. Dermed får man ikke vedtatt skatteøkninger og nedsalg av statsforetak som var en del av betingelsene for kriselånet på 110 milliarder euro som Hellas fikk i fjor.

Trenger nye milliarder

Fram til slutten av 2013 trenger Hellas nye 600 milliarder kroner for å holde landet gående. I det internasjonale kapitalmarkedet er landet nå så nedvurdert at lånefinansiering i praksis er umulig. De fleste regner derfor med at EU og Pengefondet må hoste opp pengene hvis man skal unngå at Hellas går konkurs.

Men nye bistandsmilliarder kommer ikke kostnadsfritt. EUs finanskommisær, Olli Rehn, har allerede krevd at opposisjonen slutter opp om regjeringens innstrammingspolitikk dersom EUs skal bidra med mer penger.

Umyndiggjøres

Ifølge avisa Financial Times diskuterer EU, Den europeiske sentralbanken og Pengefondet nå om enda skarpere lut må til. En løsning, som kan bli lansert allerede denne uka, er å frata grekerne myndigheten til å gjennomføre privatiseringen av statlige virksomheter. Planen skal gå ut på å la et internasjonalt organ få ansvaret for dette.

På den måten håper kreditorene at omkring halvparten av pengene som trengs for å finansiere Hellas kan komme fra greske kilder.

Knapp tid

Uansett hvilke tiltak man blir enige om må en løsning være på plass innen EUs finansministre møtes 20. juni hvis man skal få Pengefondet til å åpne sin pengekasse. Finner man ikke en løsning i løpet av juni, risikerer man at Hellas går konkurs i løpet av juli, hevder stadig flere internasjonale økonomieksperter.

Omfattende protester

På hjemmebane i Hellas har sosialistregjeringens krisepolitikk lenge vært omstridt. Fagbevegelsen har gjennomført to generalstreiker og en rekke omfattende protestdemonstrasjoner det siste året.

Da den europeiske faglige samorganisasjonen nylig avviklet sin kongress i Athen ble det vedtatt en uttalelse som ga full støtte til den greske fagbevegelsens kritikk av krisepolitikken. Medisinen som har vært brukt til nå har bare ført Hellas lenger ut i krisa, heter det i uttalelsen. Innstrammingene har ført til økt arbeidsledighet som igjen har ført til at skatteinntektene har blitt redusert og svekket mulighetene for å betjene lånene.

Så sent som i går, søndag, demonstrerte nær 100 000 mennesker utenfor det greske parlamentet – uten at det gjorde synderlig inntrykk på landets visestatsminister, Theodoros Pangalos.

– Dette er en bevegelse uten ideologi eller organisasjon, som bygger på en eneste følelse; vrede, var hans kommentar til avisa Ethos