Under dobbelt ild
Kreditorene truer med å overta både skatteinnkreving og privatisering i Hellas. Samtidig anklages regjeringen for å ha brutt flere internasjonale konvensjoner om arbeidstakerrettigheter.
einar.fjellvik@lomedia.no
Denne uka er det ventet at EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) vil offentliggjøre rapporten fra sin inspeksjon av gresk økonomi. Det er ventet at konklusjonen vil være at Hellas ligger kraftig på etterskudd når det gjelder å få kontroll med det enorme budsjettunderskuddet. Blant tiltakene kreditorene vurderer er å la EU overta kontrollen med både skatteinnkreving og privatisering av statlige virksomheter, samt nye lønnskutt for statsansatte.
LES OGSÅ: Hellas under administrasjon
ILO-bekymring
Nå har også ILO, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, meldt at den er bekymret for hvordan den greske regjeringen håndterer den økonomiske krisen, skriver den svenske LO-Tidningen.
Etter å ha mottatt bekymringsmeldinger fra gresk fagbevegelse har ILOs ekspertkomité bedt den greske regjeringen forklare seg om mulige brudd på flere ILO-konvensjoner. Det gjelder sentrale konvensjoner som skal sikre retten til å organisere seg og retten til kollektive forhandlinger. Ifølge den greske fagbevegelsen er det vedtatt lover som gjør det mulig å fravike sentralt avtalte minstelønnssatser gjennom lokale avtaler. Også minstestandardene for lønn og arbeidsvilkår for unge under 24 år skal være fjernet.
ILOs ekspertkomité har foreløpig ikke fattet noen beslutning, men har bedt om forklaring fra den greske regjeringen og tilbudt å sende en ekspertdelegasjon til Hellas.
Hellas fikk i fjor et kriselån på 110 milliarder euro fra EU, Den europeiske sentralbanken og IMF.
Prisen for lånet var et løfte om å få budsjettunderskuddet ned fra 12,6 til 3 % i løpet av tre år.
Kraftige kutt i lønninger, pensjoner og andre velferdsgoder er allerede vedtatt.
Fagbevegelsen har gjennomført to generalstreiker og en rekke andre streiker og protestaksjoner. De mener vanlige folk nå må betale for den økonomiske krisa, mens de rikeste går fri.
Blant annet som følge av indre politisk uenighet har ikke Hellas greid å redusere budsjettunderskuddet så raskt som låneavtalen forutsetter.
Samtidig har landet akutt behov for nye kriselån. Får man ikke på plass en ny låneavtal3e i løpet av juni, kan hellas gå konkurs allerede i sommer, hevdes det.
Flere saker
Hellas fikk i fjor et kriselån på 110 milliarder euro fra EU, Den europeiske sentralbanken og IMF.
Prisen for lånet var et løfte om å få budsjettunderskuddet ned fra 12,6 til 3 % i løpet av tre år.
Kraftige kutt i lønninger, pensjoner og andre velferdsgoder er allerede vedtatt.
Fagbevegelsen har gjennomført to generalstreiker og en rekke andre streiker og protestaksjoner. De mener vanlige folk nå må betale for den økonomiske krisa, mens de rikeste går fri.
Blant annet som følge av indre politisk uenighet har ikke Hellas greid å redusere budsjettunderskuddet så raskt som låneavtalen forutsetter.
Samtidig har landet akutt behov for nye kriselån. Får man ikke på plass en ny låneavtal3e i løpet av juni, kan hellas gå konkurs allerede i sommer, hevdes det.
