Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Det gikk ikke akkurat et gisp gjennom Atlantic-salen og det samlede LO-representantskapet, da Gerd Kristiansen, LOs nestleder, presenterte prisvinneren. Kulturprisen går til en opplagt og verdig vinnerkandidat i kraft av sin posisjon og sitt arbeid for å presentere industriarbeiderkulturen.

Besøk Norsk industriarbeidermuseums nettsted

Mange forslag

Det var i år som mange år før kommet mange forslag, noe som hadde gjort juryens arbeid både interessant og utfordrende , ifølge Kristiansen. Det Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) hadde fremmet forslag om Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan som kulturprisvinner med en velformulert begrunnelse.

- Norsk Industriarbeidermuseeum er en bauta i formidling av norsk arbeiderkultur, framholdt Gerd Kristiansen.

Ivareta, formidle, forske

Museets målsetting er å ivareta, formidle og forske i norsk arbeiderhistorie, men også å formidle kunnskap om industriell kraftproduksjon. Rjukan-museet er sentral i det nasjonale fellesskapet som ivaretar historien knyttet til arbeiderkulturen, skape oppmerksomhet rundt denne delen av historien. Gjenom årenes løp er har flere utstillinger trukket mange besøkende , for eksempel utstillinga «Arbeidets kunst» med Munch-malerier eller fotoutstillinga av verdens arbeidsfolk.

Lokalt spiller prisvinneren en stor rolle. Det er et solid og veldrevet museum med gode vekst- og utviklingsmuligheter, ifølge Gerd Kristiansen.

LOs kulturpris består av en sjekk på 50 000 kroner og et synlig minne i form av to Hadeland-skåler. Norsk Industriarbeidermuseets direktør Jan-Anders Dam-Nielsen og kontorsjef Hilde Aarnes mottok og takket for prisen.

Bygget Norge

Byggingen av Rjukan-samfunnet er historien om byggingen av Norge gjennom 1900-tallet. Og denne historien tar Industriarbeidermuseet mål av seg å fortelle om.

Tradisjonen tro pleier prisvinnerne å framføre et kulturelt innslag. Industrimuseets direktør viste i stedet et lite eksempel på hvordan Rjukan-museet formidler arbeider- og arbeiderkulturen; En liten filmperle om lykken ved å bo i Rjukan, midt inne Telemark, om lykken ved å spise karbonadesmørebrød på de gamle ferjene over Tinn-sjøen.

Museet arbeider nå med planer om å lage Rjukan-banen, som ble åpnet i juni 1909, til en integrert del av industriarbeidermuseet.

Norsk Industriarbeidermuseum åpnet i 1988 og i 1995 fikk det status som nasjonalt museum. Det tar mål av seg til å være det viktigste museet som forteller og viser den perioden av den industrielle utviklingen som gav folk flest høyere levestandard, og som la grunnlaget for dagens norske velferdsstat.

Norsk Industriarbeidermuseum ligger i Gamle Vemork kraftstasjon, som stod ferdig i 1911. Rjukan var ett av de første industrisamfunn i landet, og museet gir innsyn i hvilken forandring Norsk Hydros industriutbygging førte med seg for et lite jordbrukssamfunn. I hydrogenfabrikken på Vemork ble det produsert tungtvann, et svært viktig stoff i utviklingen av atombomben. Museet har egen utstilling og dokumentarfilm om tungtvannssabotasjene under 2. verdenskrig, som skulle hindre Hitler-Tyskland å utvikle en slik bombe.