Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

– Det er for tidlig å begrave Nav. Men det er ingen tvil om at situasjonen lokalt er kritisk og må følges svært nøye framover, sa Knut Fossestøl, en av forskerne som presenterte sine funn på midtveiskonferansen.

Overprøvd av staten

Tillitsvalgte og ledere ved Nav-kontorene var svært ivrige i starten. De satte i gang gode samarbeidsprosjekter for å tilpasse kontoret til lokale forhold, men ble overprøvd av staten og endte opp med en slags standardløsning, forteller Fossestøl. Han baserer seg på dybdeintervjuer med ansatte ved 18 Nav-kontorer og spørreskjema til langt flere.

Konsulentfirmaet Ernst & Young ble hyret inn for å hjelpe kommune å etablere Nav-kontorer. I følge lokalt ansatte kom det via konsulentene og direktoratet sterke føringer på at kontorene skulle ha en leder, selv om loven åpner for to. Modellen preges ellers av en radikal generalistmodell og stor omfordeling av oppgaver.

Ansatte ved de kontorene som utfordret den statlige modellen, gir sterkest uttrykk for at de ble overprøvd og møtt med mistillit.

Byråkratisk

Forvaltningsenhetene byr også på frustrasjon for Nav-ansatte. Bare ett av de kontorene Fossestøl følger melder at samarbeidet med forvaltningsenheten begynner å gå seg til.

Mange opplever at dette er en byråkratisk konstruksjon som tapper kontoret for kompetanse og løfter avgjørelser lengre unna brukerne, altså det motsatte av intensjonen med Nav.

Uheldige strategier

På toppen av de faglige utfordringene kommer mangfoldet av datasystemer. Kombinasjonen av mye stress og utilstrekkelige ressurser fører, i følge Fossestøl, til at ansatte utvikler overlevelsesstrategier som kan kollidere med målene i reformen.

Tidkrevende oppgaver og langsiktig planlegging ofres til fordel for overkommelige oppgaver her og nå, som livsopphold. Uholdbar arbeidssituasjon bidrar også til at ansatte oftere fraskriver seg ansvar.

– Hvis disse trekken fester seg, nærmer vi oss etter hvert en situasjon som ligner veldig mye på den reformen var et svar på, advarte Fossestøl.

Fortsatt tro på reformen

Kriseliknende tilstander til tross, de ansatte tror fortsatt på reformen. Særlig finner forskerne at kvalifiseringsstønaden gir optimisme. Her er det en veileder per 15 brukere.

Ansatte opplever at programmet gir helt nye muligheter for å følge opp folk som de tradisjonelt har hatt lite å tilby. Samtidig skaper det frustrasjon at ansatte som ikke jobber med kvalifiseringsprogrammet har opptil 250 personer å følge opp.

Sosialarbeiderne truet

Sosialarbeiderne i Nav opplever reformen som en trussel mot sin profesjonsidentitet, i følge Even Nilssen, som forsker på de nye yrkesrollene i Nav. Den rettighetsbaserte saksbehandlerrollen har blitt nedtonet til fordel for det Nilssen kaller en veilederrolle.

Lokalt ansatte havner i klemme mellom brukere som forventer rask tilbakemelding og en forvaltningsenhet de oppfatter som byråkratisk og brukerfiendtlig.

På rettssikkerheten løs

De ansatte oppfatter generalistmodellen som en klar trussel mot brukernes rettssikkerhet. Bare ett av kontorene i Nilssens materiale skiller seg ut ved å ha en rendyrket og velfungerende generalistmodell.

Det som kjennetegner dette kontoret er like lønns- og arbeidsbetingelser for kommunalt og statlig ansatte og en leder som jobber bevisst med de nye yrkesrollene. Kontoret har organisert seg i tre team, et for folk som har tilknytning til arbeidslivet, et for langtidsmottaker av stønad og et for korttidsmottakere.

– Tafatt ledelse

Nilssen mener vi kommer til å se en re-spesialisering som reaksjon på generalistmodellen.

Skal det bli noe av, må Nav-ledelsen utvise tydeligere lederskap, mener FO-leder Randi Reese, som kjente seg godt igjen på gårsdagens evaluering.

I følge Reese har Nav-direktør Tor Saglie for lengst innsett generalistmodellens begrensninger, men ikke lykkes med å spre budskapet i organisasjonen.

– Dette er tafatt ledelse. Det nytter ikke å hviske på NRK at Nav-kontorene trenger sosialfaglig kompetanse så lenge lokalkontorene fortsetter å lyse ut veilederstillinger uten klare krav, mener Reese.

I stillingsannonsene står det ofte bare treårig høgskoleutdanning, uten at det er spesifisert hvilken kompetanse stillingen krever. En dør eller et grønt nummer er til liten nytte for brukerne hvis den de møter ikke har riktig kompetanse, påminner Reese.

Lærer ikke av andres feil

Statlig dominans og overprøving av gode lokale løsninger er velkjent for FO. Reese er glad for at forskerne understreker at Nav-reformen gir kommunene handlingsrom.

– Det som er så frustrerende er at det ser ut som alle kontorer må gjennom det samme. Med tiden finner de fleste fornuftige lokale løsninger, men veien dit er veldig energitappende, sier Reese.