OHR

Lederen av LOs største forbund, som organiserer kommunalt ansatte i sosialtjenesten, mener dagens veiledende satser må heves til nivå med satsene fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og gjøres om til obligatorisk minstestandard. Jan Davidsen viser til at LO-kongressen i fjor fattet vedtak om en slik minstestandard, og beklager at regjeringen ennå ikke har fått dette på plass.

– Regjeringen har gjort mye for å redusere fattigdommen, men dette er noe som gjenstår, sier han.

Kommunene avgjør

Det er kommunene som selv avgjør størrelsen på sosialhjelpen, med utgangspunkt i veiledende statlige satser. Dette medfører at sosialhjelpen varierer fra sted til sted, også fordi de reelle bo- og levekostnadene som regel er større i byer enn i mindre distriktskommuner.

Heving av sosialhjelpssatsene har vært en merkesak for SV i mange år. Partiet har i tidligere perioder selv fremmet forslag om nasjonale minstenormer, et forslag Arbeiderpartiet har gått imot. Med SV i regjering, er det KrF som har overtatt eierskapet til forslaget.

– Vi går ikke inn for å realitetsbehandle det, men vil komme tilbake til tiltak mot fattigdom i forbindelse med statsbudsjettet for neste år, sier Anette Trettebergstuen (A), nestleder i sosialkomiteen.

–Det har høy prioritet for oss å bekjempe fattigdom og særlig barnefattigdom, sier Anette Trettebergstuen.

NHO vil øke satsene

Det er slett ikke bare SV, KrF og LO som har pekt på nødvendigheten av å ha felles standarder for økonomisk sosialhjelp. Også fra NHO-hold hevdes det at sosialhjelpen er for lav.

– I dag er sosialhjelpen på et så lavt nivå at de som mottar den, strever med å få endene til å møtes. I tillegg er det nesten en dagsjobb å skaffe seg de ytelsene man har rett på. Da har du ikke energi til å bruke krefter på å komme deg på jobb, sa direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO Service til Dagsavisen i fjor høst.

Arbeids- og sosialkomiteen avgir innstilling i saken innen 9. mars.