Randi Bergan

randi@lomedia.no

– Møtet med Norge var et sjokk. Etter to måneder med språkopplæring i Norge trodde jeg at jeg skjønte alt. Men jeg skjønte ingenting på min første byggeplass, fortalte Piotr Oklecinski til arbeidsministeren på et møte i Fellesforbundet sist fredag.

Piotr er hovedtillitsvalgt i Adecco Oslo og sitter i styret for Tømrer- og byggfagforeningen. Der sitter også Michal Olechnowicz, som er ansatt i Peab.

Det er registrert 57.000 polakker i Norge. Ministeren møtte to nye landsmenn som begge har klart seg bra, selv om de strevde en del i starten.

Bjurstrøm var ute etter å få vite hva de hadde erfart av sosial dumping, og hvordan Norge behandler utenlandsk arbeidskraft. Hun frykter et A- og B-lag på arbeidsmarkedet.

– C-lag, repliserte Piotr. Og forklarte at polakker må jobbe hardere og tjener dårligere.

Begge fortalte at mange av deres landsmenn mistet jobben under krisa. En del av dem sitter på Nav og venter på penger. Men de som har vært kort tid i landet, har ingen rettigheter hos Nav. Mange av disse har reist tilbake til Polen.

Språket er nøkkelen

Både Michal og Piotr snakker norsk nå, etter sju år i Norge. Piotr fikk gratis norskkurs da han kom til Norge. Men da kona kom, var reglene endret. Nå må EØS-borgere betale selv. Det var svært vanskelig for oss, fortalte han til Bjurstrøm.

Michal pekte på at språket er nøkkelen til alt. Når du har lært deg norsk, klarer du å skaffe deg bolig, bil og alt annet du trenger. Etter en del år på leiemarkedet har han kjøpt seg leilighet på Vøyenenga utenfor Oslo.

Yngre generasjon reiser ut

Bjurstrøm fikk ikke noe klart svar på spørsmål om det er vanlig med så elendige boforhold for polakker som mediene har rapporter, eller om det er enkeltstående tilfeller. De to ville ikke komme med konkrete eksempler, men som Piotr svarte:

– Når folk må bo ti mann på et rom, så bor de.

Selv har han etablert seg i Hobøl. Kona har inntil nylig arbeidet i barnehage. Nå har de kjøpt et gammelt hus i Vestby, som de skal pusse opp, fortalte han til Hanne Bjurstrøm, som lurte på om de har familien med seg til Norge, og var opptatt av at det er behov for arbeidskraft på mange områder.

Også broren til Piotr er her og jobber. Moren hjemme i Polen har «mistet» to sønner, svigerdatter og barnebarn og hater Norge, sier han.

Også Michal har familie på jobb i Norge. Søsteren bor i Bergen med datteren og jobber som stuepike på et Thon-hotell. Også ex-svogeren jobber som mekaniker i Bergensområdet.

Tilkallingsvikarer

I Adecco har Piotr aldri fått jobbe akkord. Men han har mer enn allmenngjort lønn, for de har lokale forhandlinger. Og han har ventelønn mellom oppdrag.

Om lag 30 prosent av bygningsarbeiderne i Adecco jobber som tilkallingsvikarer, og disse er ikke organisert. Så det er en konflikt mellom dem og klubben, fortalte han til Bjurstrøm.

Michal sa at han overhodet ikke har problemer i Peab. Han arbeider akkord, sammen med nordmenn og svensker. Samme lønn, arbeidstid og vilkår for øvrig. Men i et annet firma måtte han jobbe 10-11 timer daglig for samme lønn som nordmenn fikk for ordinær arbeidstid.

Arbeidstilsynet må skjerpe seg

– Allmenngjøringsloven har ført til at flere og flere organiserer seg. Det er helt entydig. Også solidaransvar har virket. Regjeringen har levert, sa sekretær Arvid Eikeland, som har fått sosial dumping som nytt arbeidsfelt i Fellesforbundet.

I dag er det konkurranse på arbeidstid. Petter Vellesen og Ken Solfjeld, lederne i Oslo Bygning og i Tømrer- og byggfagforeningen, pekte på at Arbeidstilsynet er altfor slepphendte på det området. De gir dispensasjon ut fra gjennomsnittsberegning av arbeidstida, enda det ligger i sakens natur at et bemanningsfirma ikke har faste oppdrag.

Arbeidsministeren noterte seg det. Hun noterte seg også Fellesforbundets krav om at Arbeidstilsynet må få oppgaver knyttet til bemanningsbransjen.