Lite privat omsorg
Bare tre prosent av pleie- og omsorgsinstitusjonene eies av kommersielle aktører, og forskerne tror ikke på noen omfattende konkurranseutsetting i årene som kommer heller.
nina.sandaas@lomedia.no
Samfunnspolitisk avdeling LO har nå fått bakgrunn og fakta fra Fafo for å utforme en politikk for hvordan eldrebølgen påvirker sysselsettingen. Et av de tre notatene som ble presentert i formiddag tar for seg organiseringen og eierformer innen pleie- og omsorgssektoren. (Fafo-notat 2011:14).
5 000 private plasser
Tallene som framkommer viser at andelen ikke kommunalt eide plasser i institusjon har hold seg stabilt på litt under 5 000 mellom 2004 og 2009. Mange av disse plassene drives av ideelle organisasjoner. De kommunalt eide plassene har ligget i overkant av 35 000.
Statistikk fra SSB viser at bare 3 prosent av institusjonene var eid av kommersielle aktører, en rekke av dem er gamle og veletablerte. De «nye» kommersielle selskapene – eksempelvis Adecco –konsentrerer seg om å levere anbud på drift av institusjonsplasser. Det ble i lang tid spådd en sterk vekst i antall nye kommersielle institusjoner, men veksten har vært langsom, ifølge Fafo-notatet.
Eierstrukturen for omsorgsboliger i kommunene viser et litt annet bilde; andelen ikke kommunalt eide omsorgsboliger har steget fra 6 000 i 2005 til 8 000 fem år senere. Disse er enten eid av privatpersoner eller organisert som borettslag eller stiftelser. Antallet kommunalt eide omsorgsboliger har i samme periode økt fra 14 000 til i overkant av 19 000.
Fram mot 2030 vil det være behov for 60 000 nye institusjonsplasser og omsorgsboliger. Da kommunene prioriterer omsorgsboliger er det grunn til å anta at også de ikke kommunalt eide boligene vil øke i antall.
Konkurranseutsetter lite
En spørreundersøkelse gjennomført i 2004 og 2008 viste at konkurranseutsetting i pleie- og omsorgssektoren brukes sjelden i norske kommuner. I 2004 hadde 15 kommuner innført det, fem år senere var tallet 14.
Innen den hjemmebaserte omsorgen hadde enda færre innført dette tiltaket.
Konkurranseutsetting betyr heller ikke at private tar over driften av kommunalt eide institusjoner, da kommunene vanligvis deltar selv og kan vinne konkurransen. For de private aktørene er de økonomiske marginene i drift av pleie- og omsorgstjenester små. Derfor er det lite å hente for kommunene ved å benytte konkurranseutetting.
Få vil slippe til kommersielle aktører
Kun 9 prosent av norske kommuner har i noen eller stor grad til hensikt å benytte kommersielle aktører til pleie og omsorg. 31 prosent vil i liten grad bruke slike aktører i framtiden, mens 27 prosent svarer at de ikke i det hele tatt vil gjøre det. Over 30 prosent av kommunene har ikke gjort seg opp en mening om de vil benytte kommersielle selskaper til pleie og omsorg.
Bildetekst: Ifølge Fafo-forsker Åsmund Hermansen er det langt mer vanlig med konkurranseutsetting i pleie- og omsorgssektoren i de andre nordiske land enn i Norge.
