JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kortere vakter – større belastning

Mange av de ansatte ved Ila fengsel pendler til jobb. Nå frykter de at arbeidsmiljøloven tvinger dem til å finne seg noe annet å gjøre.

simen@lomedia.no

morten.hansen@lomedia.no

– Vi er avhengige av byttevaktordningen for å ha en fleksibel arbeidstid. Hvis ordningen blir fjernet, frykter jeg at mange av kollegaene mine må finne seg noe annet å gjøre, sier Jan Arve Blom, NFF-leder ved fengselet.

Fengselsbetjentene ved Ila fengsel og forvaringsanstalt jobber turnus og har ingen mulighet for fleksitid.

Byttevaktordningen, som har vært praktisert i kriminalomsorgen i all tid, har sikret at betjentene kan jobbe inn fridager ved å gå doble vakter. Men ordningen er strammet inn og som en følge av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, kan ikke betjentene jobbe mer enn 12-timersvakter.

Ved Ila fengsel blir byttevakter fortsatt praktisert, men betjentene kan ikke lenger bytte vakt ved anstalten.

– Vi har alltid drevet med byttevakter, og har lagt opp livene våre etter det. Det kan være så enkelt som at jeg jobber tidligvakt tirsdag og senvakt onsdag, og en kollega jobber motsatt. Da kan vi bytte vakter med hverandre og sikre oss helt fri en dag, mot at vi jobber en lang dag, forteller Jan Arve Blom.

Provosert

Ved Ila fengsel ser den lokale NFFlederen mørkt på situasjonen hvis byttevaktordningen forsvinner helt.

Han er redd for at fengselsbetjentene skal miste fleksibiliteten i arbeidstida de har hatt til nå.

– Hvis jeg jobber overtid, kan jeg jobbe 16 timer i strekk, men dersom jeg derimot har byttet til meg en vakt, kan jeg kun jobbe i 12 timer. Det provoserer meg, sier Blom.

– Hva er mest skadelig, spør fengselsbetjenten, og gir svaret selv:

– Det å bytte til seg en vakt, for så å få en fridag senere, er i hvert fall mer familievennlig. Mitt inntrykk er at overtidsbruken på Ila har gått opp på grunn av dette, sier han.

LO Stat har vært ute og advart mot at selv 12-timersvakter kan være så lange at folk blir så slitne at det går ut over sikkerheten. Det vil ikke Blom være med på.

– Nei, det er ikke tilfellet. Hvis du jobber 20 timer, går det sikkert ut over sikkerheten, men ikke en 12-timersvakt eller dobbeltvakt i ny og ne. Selvfølgelig kan det være skadelig med vill, hensynsløs bytting av vakter, men her snakker vi om å ha muligheten til å kunne flekse en gang i blant.

Uforståelig

Fengselsbetjent Øyvind Ottesen skjønner ikke logikken i bestemmelsene.

Han mener begrensningene øker belastningen for enkelte istedenfor å minske den.

– Bestemmelsene kan ikke være laget av folk som har jobbet i turnus. Det er en belastning å jobbe i turnus. Men det er vi klar over, og det får vi betalt for. Men begrensningene som arbeidsmiljøloven pålegger oss i forhold til arbeidstiden, gjør det bare enda tyngre, sier fengselsbetjent Øyvind Ottesen.

Han påpeker at kortere vakter gir flere arbeidsdager – og mer helgejobbing.

Det siste mener han er den tyngste belastningen.

– Det hjelper ikke noe å ha fri en onsdag formiddag. Da jobber alle andre. Samfunnet er lagt opp etter at man har fri i helgene. Barna har aktiviteter. Venner og familie feirer fødselsdager. Drar man på hytta, gjør man det i helgen. Vi har prøvd å sette opp en turnus på ti-timersvakter ved Ila. Da endte vi opp med å gå flerehelgevakter for å få kabalen til å gå opp. Ingen ønsker det. De aller fleste av NFF-medlemmene vil heller jobbe lengre, når vi først er på jobb, enn kortere. Jobber man kveld på lørdag og morgen på søndag er helga ødelagt sosialt – uansett om det er ti eller tolv timer, konstaterer Ottesen.

Pendlerfengsel

Ila er et typisk arbeidssted for pendlere.

Ottesen mener det skyldes at det er få fengselsbetjenter som har råd til å slå seg ned i Bærum, og de som bor i Oslo foretrekker å jobbe i Oslo.

Han påpeker at det blir enda tyngre jo lengre pendlervei de ansatte har.

Selv bor han en snau time unna arbeidsplassen. Men han har kollegaer som bor både to og tre timer unna. De teller ikke antallet timer, men antallet ganger de møter på jobb.

– Før kunne man bytte vakter fritt. Da var det ikke uvanlig at man hadde kveldsvakt første kvelden, og doble vakter på 14 timer de neste to dagene. Da hadde man gjort unna en arbeidsuke på to og en halv dag, og hadde god tid til familie og hjem – før man for eksempel gikk på en vanlig turnusuke med kveldsvakter og helg. Ved Ila har man mulighet til å overnatte på hybler. Da er en sånn turnus faktisk mindre belastende

enn å jobbe fem dager med for eksempel halvannen time pendling hver vei, fastslår Ottesen.

Han poengterer at større fleksibilitet er spesielt viktig for blant annet aleneforeldre.

– Selv har jeg barna hos meg annenhver helg. Uten mulighet til å bytte vakter er det umulig å kombinere med vanlig jobb. Mange har de samme utfordringene. Enten at de er i samme situasjon som meg, eller at de har en partner som også jobber turnus. Jeg tror mange av mine kollegaer blir nødt til å finne seg en annen jobb hvis vi ikke lenger får mulighet til å bytte vakter eller jobbe mer enn ti timer i strekk, sier Ottesen.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser sier at det ikke er lov å jobbe lenger enn ti timer per vakt.

I kriminalomsorgen har man imidlertid sikret seg dispensasjon som gir fengselsbetjenter mulighet til å jobbe 12-timersvakter. Det sikrer betjentene en mer fleksibel arbeidshverdag. Det er et gode Blom og Ottesen ikke er interessert i å miste. Fritaket fra arbeidsmiljøloven gjelder ut 2012.

Arbeidsmiljølovens (AML) paragraf 10-12, 4. ledd, gir fagforeninger adgang til å inngå tariffavtaler om arbeidstid som fraviker AML eller gir dårligere vern enn AML. Dette gjelder fagforeninger som har mer enn 10.000 medlemmer eller er godkjent som hovedsammenslutning etter tjenestetvistloven.

Fravikene gjelder blant annet daglig og ukentlig arbeidstid, søn- og helligdagsarbeid og hvile.

I det statlige tariffområdet er det Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og hovedsammenslutningene, deriblant LO Stat, som inngår avtaler om fravik fra AML.

I privat sektor dreier fravik fra AML seg i stor grad om anleggsarbeid der arbeidstakerne er bosatt utenfor hjemmet. I offentlig sektor gjelder det ofte regulær drift, som innen barnevernet, helseforetak eller fengsler.

Saksgang for søknader som behandles av LO Stat starter med en lokal avtale eller protokoll, som siden behandles på forbundsnivå med en innstilling til LO Stat om godkjenning. En tilsvarende saksgang skjer parallelt på arbeidsgiversiden. Forhandlinger gjennomføres i faste møter mellom FAD og hovedsammenslutningene.

I perioden 2005–2009 inngikk partene i staten 47 avtaler om fravik fra arbeidstidsbestemmelsene. LO Stat har avslått en søknad.

LO Stat inngår sjelden avtaler om fravik for mer enn ett år av gangen.

Organisasjonene krever at partene lokalt er enige om arbeidstidsavtalen før man sender søknad. Årsaken til at så få søknader avslås sentralt, kan derfor være at uenighetene utspiller seg lokalt.

KILDE: FAFO-RAPPORT, ARBEIDSTID SOM FRAVIKER ARBEIDSMILJØLOVEN

Annonse

Flere saker

Annonse

Arbeidsmiljølovens (AML) paragraf 10-12, 4. ledd, gir fagforeninger adgang til å inngå tariffavtaler om arbeidstid som fraviker AML eller gir dårligere vern enn AML. Dette gjelder fagforeninger som har mer enn 10.000 medlemmer eller er godkjent som hovedsammenslutning etter tjenestetvistloven.

Fravikene gjelder blant annet daglig og ukentlig arbeidstid, søn- og helligdagsarbeid og hvile.

I det statlige tariffområdet er det Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og hovedsammenslutningene, deriblant LO Stat, som inngår avtaler om fravik fra AML.

I privat sektor dreier fravik fra AML seg i stor grad om anleggsarbeid der arbeidstakerne er bosatt utenfor hjemmet. I offentlig sektor gjelder det ofte regulær drift, som innen barnevernet, helseforetak eller fengsler.

Saksgang for søknader som behandles av LO Stat starter med en lokal avtale eller protokoll, som siden behandles på forbundsnivå med en innstilling til LO Stat om godkjenning. En tilsvarende saksgang skjer parallelt på arbeidsgiversiden. Forhandlinger gjennomføres i faste møter mellom FAD og hovedsammenslutningene.

I perioden 2005–2009 inngikk partene i staten 47 avtaler om fravik fra arbeidstidsbestemmelsene. LO Stat har avslått en søknad.

LO Stat inngår sjelden avtaler om fravik for mer enn ett år av gangen.

Organisasjonene krever at partene lokalt er enige om arbeidstidsavtalen før man sender søknad. Årsaken til at så få søknader avslås sentralt, kan derfor være at uenighetene utspiller seg lokalt.

KILDE: FAFO-RAPPORT, ARBEIDSTID SOM FRAVIKER ARBEIDSMILJØLOVEN