Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Vi har ikke tilgang på sporet før halv ett, så da gjør vi noe av det forberedende arbeidet her på verkstedet, forteller Tom Bragen, som kommer gående med en kanne nytrukken kaffe.

– Skal du ha en kopp, spør han.

Undertegnede ymter frampå at det kanskje er litt for seint på kvelden til å innta koffein. Bragen og kollegaene Thor Håkon Hansen, Cato Sagen og Jens Pettersen trekker på smilebåndet.

– Dette er jo morgenen for oss, sier de.

Sju netter

Klokka har passert halv ni, og vaktlaget lader opp til en lang arbeidsnatt på jernbanen i Oslo. Det er fortsatt ni og en halv time til de kan krype under dyna igjen. Mens resten av hovedstadens befolkning sover, må Baneservice være på jobb. Det er først og fremst om natten de har tilgang på spora.

– Vi jobber sju netter på rad, og så har vi fri en hel uke. Det tar to-tre dager å omstille seg igjen etter en arbeidsuke, og når man har kommet inn i en rytme, er det på igjen med ny arbeidsuke, forteller Bragen.

På helsa løs

Han har jobbet i Baneservice i mange år, de siste årene stort sett som nattarbeider.

Bragen og Jens Pettersen er de eldste gutta på nattskiftet, og de merker at det tar på i lengden.

– Du betaler en viss pris for å jobbe nattskift, erkjenner Pettersen.

Han har jobbet med jernbane i 37 år, og merker at nattjobbingen de siste årene går utover helsa.

– Dessuten merker familiene våre at vi er trøtte og slitne etter en arbeidsuke, sier han.

– Det blir vanskeligere og vanskeligere å omstille seg og komme inn i rytmen til familien. Hele livet blir preget av at man jobber på denne måten, forteller han.

Økt press

– Er det verdt det når det går utover helsa?

– Vi som er over 50 har jo snakket mye om å bytte til dagtidturnus, og er vel enige om at det har blitt for mye nattjobbing. Jeg tror rett og slett vi er litt for snille, mener Bragen.

De er pålagt å jobbe fire netter i løpet av en arbeidsuke. Alt utover det kan de i utgangspunktet si nei til. Men det er ikke like lett.

– Presset på arbeidsgiveren vår har økt, og det er nok litt vanskelig for oss å si nei, mener Bragen.

Tjener mer

For de to yngste i vaktlaget er situasjonen en annen.

Thor Håkon Hansen er ung og bor alene. Han liker å jobbe om natten. Lommeboka setter ekstra stor pris på det.

– Det er helt greit for meg som er ung og singel, og jeg har ingen planer om å bytte til dagskift, sier Hansen.

Dagene på brakka kan imidlertid bli kjedelige. Når gjengen går av vakt klokka seks om morgenen, er det rett i seng.

I løpet av en dag blir det gjerne to søvnperioder.

– Om vinteren er det lett å isolere seg på brakka, men på denne tida av året kan man ikke komme seg fort nok ut derfra. Dagene blir ikke produktive. Når man jobber på denne måten blir hele døgnet ødelagt, forklarer Pettersen.

Hektisk sommer

I sommer skal Oslo S stenges i seks uker. Da skal det tekniske anlegget rundt sentralbanestasjonen skiftes ut og fornyes, for å sikre at all togtrafikk i Oslo-området skal gå på skinner. Det er et omfattende arbeid som Tom Bragen og hans kollegaer ser fram mot med skrekkblandet fryd.

– Det blir seks hektiske uker, og da har vi folk på kontinuerlig, forteller Bragen.

Han er en av få som har fått innvilget ferie når det står på som verst i sommer. For kollegaene blir det derimot seks uker med harde nattevakter for å bli ferdig i tide.

– Men det er i grunnen mye greiere når de stenger hele stasjonen. Da får vi jobbe uforstyrret, fastslår Thor Håkon Hansen.

Varme sommernetter

På Nyland har vaktlaget begynt å røre på seg. De må få klargjort noen signalanleggskap som skal monteres i løpet av natta. Selv om klokka nærmer seg elleve, er det fortsatt lyst utenfor og varmt i lufta.

– Vi har jo jobbet ute i 15 minusgrader om vinteren. Sommernetter er varme og deilige, sånn som i dag. Alt blir litt lettere da, smiler Tom Bragen.