Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Dermed bekrefter denne Fafo-undersøkelsen langt på vei det som en tilsvarende undersøkelse viste i fjor. Stikkord den gang var byråkratisering, mangelfullt tiltaksapparat, manglende kapasitet og uklare ansvarsforhold.

– Byråkrati-hypotesen har absolutt fått støtte, sier forsker Heidi Gautun i Fafo, som står bak begge undersøkelsene, til LO-Aktuelt. Hun vil likevel nyansere bildet noe.

Ansvarsforhold

Flertallet svarer denne gangen at ansvarsforholdene mellom det kommunale og det statlige barnevernet er klart definert gjennom lovverket.

– Men samtidig svarer halvparten av de kommuneansatte og enda flere fagteaminformanter at de opplever uklarheter om hvem som skal dekke noen typer utgifter, sier Gautun til LO-Aktuelt.

Et annet funn i årets undersøkelse er at sju av ti i det kommunale barnevernet mener ansatte i fagteam (staten) overprøver deres avgjørelser. Dette er noe fagteamene ikke kjenner seg igjen i.

– Dessuten opplever fire av ti informanter i kommunene at fagteam prøver å presse kommunene til å velge hjemmebaserte statlige tiltak for å unngå plassering utenfor hjemmet, sier Gautun.

Det er stor sprik i hvordan de kommunalt ansatte og de statlig ansatte opplever tiltaksapparatet i Bufetat, både når det gjelder omfang og i hvilken grad tiltak oppleves som differensierte og godt tilpasset barn og ungdom. «En så ulik oppfatning av hva som er bra utgjør en stor utfordring for samarbeidet», skriver Heidi Gautun i rapporten.

Mye tyder på at frustrasjonen og kritikken mot Bufetat er uttrykk for en følelse av avmakt blant de ansatte i det kommunale barnevernet som skyldes et inneffektivt byråkrati i Bufetat, manglende ressurser i kommunene, et begrenset tiltaksapparat i Bufetat og føringer som kommer fra politiske myndigheter og toppen av Bufdir., heter det i rapporten. Kritikken handler med andre ord ikke om konflikter mellom enkeltpersoner og ansatte, men skyldes organisatoriske forhold.

Ressursmangel

Det er ingen bombe at ansatte i barnevernet mener de mangler ressurser. Halvparten av de kommunalt ansatte og 79 prosent i fagteam svarer at så er tilfelle. 40 prosent opplever kommunens rammer som nokså dårlig eller svært dårlig. Samme antall opplever at dette skaper vanskeligheter for å komme tidlig inn i saker og jobbe forebyggende.

Det er ansatte i de største kommunene som oppgir størst ressursmangel. I møter med fagteamene om hvem som skal dekke utgifter, er det større uklarhet i større byer. Alle de spurte fra byer med over 50 000 innbyggere, svarer at de opplever uklarheter her.

Todeling

Noe under halvparten av kommuneinformantene og 30 prosent i fagteamene ønsker å endre dagens system med en todeling av ansvar mellom stat og kommune. Noen av disse ønsker å legge ned Bufetat og at alle ressursene skal gå til det kommunale barnevernet. Et flertall ønsker med andre ord å opprettholde dagens todeling.

Tiltak

I rapporten heter det at kommune- og fagteaminformantene har samme syn på flere tiltak og løsninger som kan bedre samarbeidet mellom de to nivåene. Eksempler på dette er å øke ressursene i den kommunale barneverntjenesten betraktelig, effektivisere byråkratiet i Bufetat, samt bygge ut og i større grad differensiere tiltaksapparatet i Bufetat.

Fjorårets undersøkelse var basert på 19 dybdeintervjuer med enkeltpersoner på ulike nivåer i barnevernet.