Line Scheistrøen

Hva er vel mer naturlig enn å ta med Olav Andresen til en lekeplass? Han leker gjerne i fritida og om så i litt mer seriøs forstand på jobben.

En gang hadde han et ønske om å bli førskolelærer. Nå jobber han med litt større ”barn”, som ungdomsrådgiver i LO. Det har han vært siden i fjor høst. Han har fått sansen for organisasjonsarbeid. Det er med stor respekt han jobber i en organisasjon med 117.000 unge medlemmer som bruker sin fagforening til å bedre hverdagen for seg og andre. Og så er det gøy å se resultater av arbeidet.

Men Oslogutten har utvilsomt beholdt barnet i seg, selv over fylte 30 år.

– Jeg blir vel gammel en gang jeg også, men det er lenge til – er det ikke?

Sommerpatruljen

Å være ung i LO-systemet, er noe annet enn å være ung-ung, som engasjert i ”Natur og Ungdom”-ung, mener Andresen. For vi snakker gjerne om unge som er under videregående utdanning, studenter eller unge i arbeidslivet. Det er Andresens jobb å koordinere forbundenes arbeid for å rekruttere disse til LO. For tiden går arbeidet bra. Han opplever at engasjementet og aktiviteten blant unge er større enn på mange år.

– Jeg tror av og til at vi leter etter for mange grunner til at unge ikke er medlemmer. Ofte kan den eneste grunnen være at ingen har spurt dem. I så måte er LOs sommerpatrulje, som er utrolig morsomt å være med på, en kjempemerkevare for LO. Sommerpatruljen er et utrolig godt rekrutteringstiltak på to måter: Vi gjør det vi er gode på: Besøker arbeidsplasser, snakker med unge, organiserer dem og lager tariffavtaler. I tillegg, og kanskje det viktigste med patruljen, er alle de 600 unge patruljedeltakerne hvert år som forhåpentligvis får mersmak på fagforeningsarbeid etter å ha deltatt.

Erfaringene med LOs sommerpatrulje om å samkjøre aktiviteten rettet mot unge er positive. LO og forbundene har derfor satset stort for å utvikle flere fellestiltak og i år er det fire slike: Rekrutteringsuken, sommerpatruljen, semesterstartaksjon og valgkamp.

Oppfølging

En viktig del av Andresens jobb er å følge opp ungdomsansvarlige i forbundene og LOs ungdomssekretærer i fylkene, samt følge opp kongressvedtakene fra 2009 for ungdoms- og studentarbeid og gjennomføre tiltak i tråd med dem. Andresen er innforstått med at det kan høres ”kjedelig” ut – at det nødvendigvis ikke er ord som vedtak, handlingsplaner og tiltak som fenger unge. Men:

– Jeg opplever at vi har profesjonalisert ungdomsarbeidet i de senere årene. Vi gjør ting ordentlig og det tror jeg vi tjener på. Vi blir tatt seriøst, noe som er viktig for å lykkes. Det er viktig at vi har med oss tillitsvalgte ute på arbeidsplassene, forbundene, forbundsledelsen og at det vi gjør er forankret helt opp i LOs ledelse.

Systematisk arbeid, med andre ord. I hvert fall på jobben. Han tror verken kona eller nære venner vil karakterisere ham som systematiker.

Styrk rådgiverapparatet

Andresen droppet ut av videregående etter førsteåret. Som skrevet så hadde han egentlig lyst til å bli førskolelærer, men rådgiveren advarte mot det.

– Rådgiveren mente jeg burde holde meg til musikken, i og med at jeg har litt problemer med å lese og skrive.

Senere har Andresen tatt voksengymnas og studerer statsvitenskap. Andresen mener det må være en utfordring for skolen å utvikle hver enkelt elev mye mer. Rådgiverapparatet bør styrkes. Likevel er det ikke slik at alle absolutt bør presses gjennom et utdanningsløp fylt av teori.

– Vi må i større grad klare å tilpasse utdanningen til den enkelte, noen trenger mindre teori og mer praksis. Og så må vi tilpasse utdanning og kompetanse til næringslivets behov i framtida. Det skjer mye godt arbeid på dette området, men det kunne vært styrket, mener Andresen.

Avkobling

I og med at organisasjonsarbeid er så morsomt, så har Andresen lagt bort tanken om å bli førskolelærer. Han er imidlertid gift med en førskolelærer. Andresen og kona har vært kjærester i 10 år, gift i de seks siste. Å ha et nettverk utenfor jobben og utenfor fagbevegelsen er viktig, ifølge Andresen. Han oppfordrer gjerne unge tillitsvalgte til å bruke tid sammen med familie og venner. Det er lett å glemme i engasjementet for fagbevegelsen.

– Det er viktig å ikke bli ”kvelt” av jobben. Jeg har blitt veldig flink – nå høres det ut som jeg skryter – til å koble ut.

Og for en Oslogutten kan det handle om å komme seg bort fra asfalten i sentrum. Når snøen fortsatt ligger er det ikke tvil om hva Andresen foretrekker: Snowboard. ”Bort-over-ski” er ikke noe for han, som bemerker:

– Hva er så moro med å gå bortover? Nei, det kan jeg ikke skjønne. Kanskje for treningens skyld?

Og trening er heller ikke en sterk side. Men når det kommer til snowboard er han med, til alle døgnets tider. For da han ble eier av et snowboard for fem år siden, var han ”solgt”. Han stiller gjerne først av alle i løypene på Tryvann.

Med litt sorg er snøen borte på sommeren, men så har han jo Arvid Jensen. Hvem? Jo, det er en snekke med plass til seks, eid av en vennegjeng på syv. Båten er oppkalt etter den forrige eieren. Mannen solgte båten med sorg, så for å hedre han fikk båten nettopp hans navn.

– Det er en reke- og hvitvinsbåt. Den skal aldri utenfor Nesoddtangen. Men det er gøy å komme seg på fjorden uten at det blir for mye ”prosjekt” av det.

Prosjekter er det nok av i jobben. Men det syns han jo er gøy!