Anders Hauge-Eltvik

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

I vår kom rapporten som har vurdert medbestemmelsen i Skatteetaten.

Den konkluderte med at medbestemmelsen er svak og lite reell i viktige spørsmål.

LES OGSÅ: Forsker: – Medbestemmelse nær null

HR-direktør Frida Nokken i Skatteetaten er ikke enig i det hele tatt.

Ukjent

– Det er mye i den rapporten jeg ikke kjenner meg igjen i, heller ikke i det generelle bildet. Litt av problemet er at rapporten sier «tillitsvalgte i Skatteetaten», uten å si noe om hvem det er. Jeg går utifra at det er NTL-tillitsvalgte, men de sier ikke noe om hvilket nivå de er på, og det gjør det vanskelig å mene noe generelt, sier Nokken.

HR-direktøren mener også at konklusjonene i rapporten er bygget på et «noe spinkelt grunnlag».

– I konklusjonene er det bare to av syv foreslåtte tiltak som har med Skatteetaten å gjøre. Resten er rettet andre steder, bemerker hun.

I rapporten vises det til at større regioner og enheter svekker medbestemmelsen. Det går ikke Nokken med på uten videre.

– Vår opplevelse av medbestemmelsen er at den på sentralt nivå er veldig god. Vi bruker masse ressurser på den. Det står ingenting i rapporten om at vi frikjøper 13 årsverk for å ivareta det på en ordentlig måte, og deler ut 450 000 kroner til organisasjonene slik at de kan drive opplæring, sier hun.

Nokken mener etaten også har blitt mye bedre på medbestemmelse på regionalt nivå, og hun er enig i at det var noen utfordringer her etter den store omorganiseringen.

Uenige

DeFacto-rapporten sier også de lokalt tillitsvalgte knapt nok kan bestemme noe mer enn hvor kaffemaskinen skal stå.

– Det er klart det skal være medbestemmelse på lokalt nivå, og mitt inntrykk er at det er dét. Ta for eksempel eksempelet i Skatt Øst. Rapporten sier at prosessen ble korrekt gjennomført og at det var reelle diskusjoner.

Det som oppleves som problematisk er at vi ikke er enige. Men at man ikke er enige betyr ikke at medbestemmelsen ikke fungerer, sier Nokken.

– Tillitsvalgte på høyt og lavt nivå kjenner seg igjen i funnene i rapporten. Hvorfor har dere så ulik virkelighetsoppfatning?

– Det er vanskelig å si. Men se for eksempel på det som står om arv i rapporten. Det står det at resultatet av forhandlingene var helt i tråd med ledelsens innstilling. Det er positivt feil. Vi hadde forslag om å endre hele styringsstrukturen. Vi måtte trekke hele den biten. Det skrives som om NTL er eneste motpart. Det var de ikke, og de la kanskje vekt på å ha arvesaksbehandling i alle fem regionene. NTL fikk det kanskje ikke som de ville, og heller ikke vi. Der er ikke rapporten helt etterrettelig, sier hun.

Mye papirer

Nokken er heller ikke enig i at ledelsen i Skatteetaten «gjemmer» bort vanskelige saker i store bunker med sakspapirer.

Men hun erkjenner at det er mye jobb for å følge med på det som skjer.

– Det blir litt tette tidsrammer, og ofte litt mange saker på en gang. Jeg ser helt klart at det er krevende å medbestemme i en så stor etat. Men det er vanskelig å gjøre noe ved det uten å skjære i det man bør vøre med på. Det er heller ikke noe alternativ, sier hun.

Nokken vil også poengtere at det caset i rapporten som handler om scanning av selvangivelser illustrerer en problemstilling ledelsen også har vørt opptatt av.

– Det er helt riktig som det står, at det skjedde noen vurderinger i prosjektet som prosjektet ikke klarte å få fram til drøfting. Det har vi tatt fatt i. Det er klart at en stor etat som vår har utfordringer, men vi arbeider målbevisst med medbestemmelsen. Hvordan folk føler det, er vanskelig å si, men vi tar det seriøst, bruker mye ressurser og vi synes vi gjør det ganske godt, sier Nokken.