Nina Sandås

nina.sandaas@lomedia.no

Lista må ligge enda høyere i 2020, da kvinnene skal utgjøre 40 prosent i selskapenes styrer, mener parlamentet som i forrige uke vedtok en betenkning om saken. I denne inngår også en sterk oppfordring til EU-kommisjonen om å få fortgang i regelverket. EU-kommisjonen har meddelt, at den etter drøftelser med børsnoterte selskaper vil komme med forslag til lovgivning neste år.

For tiden er 10 prosent av styremedlemmene i EUs største børsnoterte selskaper kvinner, og kun tre prosent er styreledere. Den kjønnsbestemte lønnsforskjellen er fortsatt på 17,5 prosent for EU som helhet, noe som også gjelder for ledende stillinger. Den nåværende situasjonen utvikler seg veldig langsomt eller nesten ikke i det hele tatt.

- Fortsetter utviklingen i samme tempo, vil det gå 50 år før likestilling er blitt en realitet i bedriftene. Kvinnene er generelt godt utdannet, men mennene sitter ved bordenden når beslutninger skal tas, påpekte Emilie Turunen, dansk EU-parlamentariker fra partiet SF.

60 prosent av de som tar eksamen fra et europeisk universitet er kvinner. De er også i flertall innenfor en rekke utdanninger på høgskolenivå. Allikevel er de ikke med i ledelsen. Europa-parlamentet viser til undersøkelser som påpeker at kvinners tilstedeværelse og integrering på toppnivå i selskapene fremmer prestasjonen, bidrar til større effektivitet og gir bedre økonomiske resultater.

I debatten ble det blant annet vist til Norges klare forbedring for kvinnerepresentansjonen i næringslivet etter at kvinnekvoten i børsnoterte selskap ble fastsatt ved lov i 2003. Frankrike, Holland og Spania har allerede innført kvinnekvoter. Andre EU-land overveier å gjøre det, deriblant Italia og Belgia. Etter at Finland vedtok en såkalt "Corporate Governance Code" har andelen børsnoterte selskap med kvinnelige styretopper økt fra 51 prosent til 70 prosent.