Hele 752 asylbarn har vært mer enn tre år i Norge uten å få opphold, viser tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Mange av dem faller utenfor på grunn av de forbehold og krav avtalen inneholder for at familien skal kunne vurderes på nytt for opphold.

I avtalen er det heller ikke snakk om amnesti. Punktet omtales som «Engangsløsning for langtidsboende barn og deres familier fra land med returavtale».

– Les også: – Et nederlag for Erna

SV-leder Audun Lysbakken er skuffet.

- Jeg trodde det var et amnesti og gratulerte Knut Arild Hareide (KrF) mandag kveld med at de hadde fått det til. Men etter å ha lest avtalen ser jeg at det ikke ser ut til å være det amnestiet vi kjempet for. Det ser ikke ut til at Hareide hadde grunnlag for å si at de har løst asylsaken, sier Lysbakken.

- Venstre og KrF tok på seg et veldig stort ansvar da de mandag kveld tente håpet om amnesti for mange barn rundt om i landet. Kommer det ikke et amnesti, synes jeg den forestillingen kommer i et veldig spesielt lys.

SV-lederen mener avtalen i sum innebærer en strengere asylpolitikk.

- Det blir resultatet når Høyre og Frp skal sitte alene i regjering. En regjering har store fullmakter gjennom å gi forskrifter. De kan foreta store innstramminger uten å gå til Stortinget, sier han.

– Les også: – Vag og uklar avtale

Også generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS viser til at forskriftene blir avgjørende for hvem som får opphold. - Det er Høyre og Frp som skal utforme forskriftene utlendingsmyndighetene skal bruke når de skal behandle disse sakene, sier hun.

- Vi ser ikke på dette som noe generelt amnesti. Det skaper på mange måter en ny usikkerhet ved at det bringes inn helt nye kriterier for opphold. Det er nå gjort til et avgjørende kriterium om barnet og familien kommer fra et land Norge har returavtale med. Det vil begrense hvem som kommer inn under ordningen, sier Austenå.

Statssekretær Pål Lønseth (Ap) i Justisdepartementet sier til bt.no at kravene er så strenge at få vil få bli. Ved siden av kravet om returavtale er det også et krav at foreldrene må ha medvirket til å avklare identiteten sin. - Av dem som ikke fikk opphold etter den praksisen som forelå, var det gjennomgående ID-problematikk som var årsaken, og da spesielt manglende medvirkning, sier Lønseth.

– Les også: Alene med store ambisjoner

Både Lønseth og justisminister Grete Faremo (Ap) advarte mens sonderingene pågikk mot et amnesti for barnefamilier. Justisdepartementet opplyste da at 670 barn hadde bodd lenger enn tre år på flyktningmottak og at de sammen med familiene sine utgjør 2.000 personer. Opphold til disse ville koste 1,5 milliarder kroner, ifølge departementet.

UDI-tall viser at det nå er 752 barn som har bodd lenger enn tre år i Norge uten å få opphold. De fleste er pålagt å reise ut eller har et avslag til klagebehandling.

KrF-leder Knut Arild Hareide sier at det har kommet på plass en varig endring i regelverket.

- Vi har fått på plass en regelendring som sier at barnefaglige vurderinger skal gjøres sterkere. Det setter barnas behov foran innvandringspolitiske hensyn, og det er jeg glad for, slår Hareide fast overfor NTB.

– Les også: Tre kvinner på topp kan løse kvinnekabalen

- Dette er et steg i riktig retning, legger han til.

- Så er det sånn at denne avtalen nå må få vise hvordan den fungerer i praksis.

Regelendringen betyr imidlertid ikke et varig amnesti for asylbarna, medgir han.

- Dette er bare første runde i kampen. Men vi har fått på plass en varig endring i regelverket. Det er det som vil ha betydning framover. (ANB-NTB)