Unge marokkanere krever arbeid
Landet som på mange måter har vært en øy av stabilitet under den arabiske våren, er blitt grepet av protester og reformkrav. Fagbevegelsen UGTM inntar en nøkkelposisjon.
Marokko har lenge vært unntaket fra regelen. Mens den arabiske våren kastet store deler av Nord-Afrika og Midtøsten ut i uroligheter og indre spenninger, synes Marokko å ha fortsatt sin uforstyrrede tilværelse. Styret har hele tiden vært betraktet som relativt liberalt, og landet har før gjort seg bemerket med en rekke progressive initiativer.
Et av dem er utdannelse. Marokko investerer mer på dette området enn de fleste. Omkring en firedel av statsbudsjettet brukes til å utdanne innbyggerne, og det er en veldig høy andel. Ifølge OECD er tallet i moderne, industrialiste nasjoner i gjennomsnitt på 13 prosent.
Men denne lykkemedaljen viser seg nå å ha en uheldig bakside. For i Marokko sikrer en faglig eller videregående utdannelse ikke nødvendigvis at man deretter går ut og får seg en sikker og godt betalt jobb. Faktisk snakker flere og flere lokale observatører om at en stor del av de marokkanerne som har vært gjennom utdannelsesmaskineriet, er dårlig kvalifisert til arbeidsmarkedet, og det har fått en ulmende uro til å bryte ut i åpne protester og krav om reformer.
Arbeid er en rett
– Det er beklagelig å notere seg at tilstanden i undervisningssystemet faktisk er dårligere enn den var for tjue år siden, sa den marokkanske kongen, Muhammed 6. nylig i en tv-tale.
Han beklaget spesielt at den unge generasjonen har vanskelig for at oppnå sine målsettinger profesjonelt, fysisk og sosialt, og tallene underbygger bare dette. Ungdomsarbeidsløsheten har de siste åren vært stigende og har nå rundet 20 prosent. Og dette er vel å merke det offisielle tallet – ute i virkeligheten er det etter alt å dømme en hel del høyere.
Det er nå kommet så langt at det er daglige protester foran parlamentsbygningen i hovedstaden Rabat. Det er hovedsakelig de unge arbeidsløse som på denne måten kritiserer den moderate islamske regjeringen og ministerpresident Abdelilah Benkirane og krever at det blir gjort en ekstraordinær innsats for å skape jobber.
– Budskapet til ministerpresidenten er at arbeid er en rett, sier en demonstrant ved navn Ibrahim Bouadi til lokal presse.
– Han bør gå av hvis han ikke kan finne løsninger på massenes krav i alminnelighet, og spesielt ønskene blant de nyutdannede, bønder og arbeidere fra alle klasser.
Ved et par anledninger har myndighetene valgt å sende bevæpnede politisoldater ut for å oppløse demonstrasjonene, og hele situasjonen ser ut til å kunne eskalere.
I slutten av september hevet regjeringen bensinprisene, så det ble betraktelig dyrere å kjøre bil. Dette førte, som ventet, til nye protester, og det tilførte saken et nytt element. En av Marokkos store faglige sammenslutninger, UGTM (Union Générale des Travailleurs du Maroc) stilte seg bak protestene, og særlig det marokkanske transportarbeiderforbundet er gått veldig hardt ut på banen.
Språkreformen
Flere analytikere beskylder språksaken for å være en stor del av problemet i den marokkanske utdannelsessektoren. Her ligger angivelig roten til ondet.
Inntil 1956 var landet fransk protektorat, og derfor var fransk det offisielle språket, og det ble undervist på fransk helt fra første klassetrinn. Dette fortsatte i mange år, men i 1980-årene hadde den nasjonale selvfølelsen vokst seg så sterk at man vedtok å skrote kolonimaktens språk. Fra nå av skulle undervisningen foregå på arabisk.
Men i den videregående udtanningen holdt man fast ved fransk som undervisningsspråk, og dette kom etterhvert til å innebære et alvorlig problem. De yngre generasjonene levde i høyere grad i en arabisk virkelighet, og dette var også tilfellet i løpet av skolegangen. Så når de skulle i gang med å få seg en faglig utdannelse, gikk de rett på en språkbarriere. Alt foregikk nemlig på et språk de ikke lengre forstod godt nok.
Dette er også situasjonen i dag, og det forringer på mange måter utdanningsnivået, noe som i høy grad også gjelder tekniske skoler. Mange unge kommer derfor på arbeidsmarkedet med eksamensbevis og avgangsprøver som har lav status hos arbeidsgiverne. Og det har skapt en tendens til at private virksomheter foretrekker å ansette folk med en utdannelse fra utlandet eller rett også slett utlendinger til alt som dreier seg om litt mer enn ufaglært arbeid.
- Resultatene er skuffende, lyder det fra Samir Belfkih fra partiet Autenticitet og Modernitet.
Han mener at Marokko bør satse på kvalitet framfor kvantitet i utdanningssektoren. For bare på den måten får man i gang innovasjon og lokal forskning, som er nødvendig for å trekke til seg investorer og dermed skape nye jobber.
Trusler om generalstreik
Men som andre steder i den arabiske verden retter kritikken seg i stigende grad mot den islamsk orienterte regjeringen. Opposisjonspartiet Istaqlal, som samarbeider tett med UGTM, var lenge en del av regjeringskoalisjonen, men valgte i mai måned å gå i opposisjon. Nå stiller partiet krav om regjeringens avgang. Det påpeker at også melk og kjøtt er blitt dyrere, samtidig med at det ikke er blitt gjort noe for å reformere landets skrantende økonomi og slett ikke noe på det viktige området som heter jobbskaping.
Da de første protestene mot de stigende bensinprisene viste seg, truet UGTM med generalstreik. Den ble det aldri noe av, men streiketrusselen er fortsatt en realitet.
- Den kan når som helst bli noe av hvis ikke regjeringen kommer med meningsfulle reformer. Da er det slutt med den marokkanske stabiliteten, sier Samir Belfkih.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin