Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Norsk Folkehjelps mannskaper på Østlandet er på vei til Oslo. Det har gått av en bombe i Regjeringskvartalet. Det er fullstendig kaos i hovedstaden.

Samtidig kaller Norsk Folkehjelps sanitetsgruppe fra Hadeland inn til informasjonsmøte på Utøya.

De forteller om eksplosjonen i hovedstaden. De forteller at ungdommene er trygge.

”Vi skal ta vare på dere”, sier Elin Skovly til ungdommene.

Panikk

Det er nå fire dager siden sommerleiren på Utøya ble til et mareritt.

Sju av de åtte i sanitetslaget som var på Utøya er samlet i Norsk Folkehjelps lokaler for å dele sin vonde opplevelse med verden.

Noen holder hverandre i hendene, andre gråter. Ingen kan forstå hvilket mareritt de har vært gjennom.

Men èn mangler.

Hanne Fjalestad er fortsatt savnet etter skytedramaet. I dag, dagen etter informasjonsmøtet, er hun bekreftet omkommet.

Elin Skovly forteller om minuttene før dramaet startet:

– Vi gikk ned til leieren vår etter møtet. Hanne og Anne Berit ble igjen for å trøste de som trengte det mest. Her er det trygt å være, fortalte vi ungdommene

Plutselig høres det skyting på øya. Noen tror det er kinaputter eller en dårlig spøk. Det er det ikke.

En mann utkledd som politi skyter mot menneskene på øya.

Guttorm Skovly roper: ”få alle inn i skolesalen”.

Livredde ungdommer kommer løpende fra skogen.

– Det var kaotisk. Folk hylte og skrek. Jeg holdt meg fast i dørkarmen og forsøkte å puste rolig – og tenkte; dette må vi greie, forteller Elin.

Barrikaderte vinduene

Hun tar kommandoen i rommet. Ingen skal få panikk.

Ungdommene blir bedt om å hente alle madrasser og møbler de kan finne for å barrikadere vinduer og dører. Lyset blir slått av.

Ei jente har skuddsår på armen. Guttorm og Wenche Holmen tar henne med til et soverom, så ingen skal bli hysteriske.

– Heldigvis var ikke skuddskaden så stor. Vi har ingen erfaring med slike skader, men fikk dekket til såret med en vaskeklut, forteller Guttorm.

Norsk Folkehjelps mannskaper og ungdommene som er samlet i skolestua blir liggende på gulvet. En av de frivillige roper at alle må være helt stille.

– Jeg vet ikke hvor lenge vi lå der. Vi hørte skudda gikk rundt på øya hele tida. En periode ble det stille, så hører vi to skudd nærme, forteller Elin.

Livredd

Plutselig tar den nå siktede 32-åringen i døra. Den er låst. Han skyter to skudd mot døra, så glasset sprekker.

– Folk reiste seg og spratt inn på de små soverommene for å gjemme seg, forteller Elin.

Samtidig sitter Guttorm og Wenche på soverommet med den skadde jenta.

De hører skuddene mot døra, og romstering i skolestua.

Wenche, som sitter ved døra, legger seg under senga sammen med den 16 år gamle jenta. De er helt stille.

Selv om hun har et åpent sår i armen, får ikke 16-åringen panikk. De vet ikke om pistolmannen har kommet seg inn i skolestua.

Guttorm står og presser seg inntil døra.

– Jeg står rett ved døra og hører bevegelse i rommet. Jeg visste ikke om han var inne, sier Guttorm.

Reddet livet

Det er tøft å snakke om.

– Hjertet slo så hardt at det traff brystbeinet. Jeg turte ikke å flytte meg.

Etter en stund i stillhet, høres nye skudd. Langt unna.

Massedrapsmannen kom aldri inn i Skolestua. Det reddet livet til de 47 ungdommene som gjemte seg der.

Heltemot

Hanne Fjalestad og Anne Berit Stavenes var ikke i Skolestua. De befant seg fortsatt i hovedhuset da marerittet startet.

De hører skuddene, og utenfor løper ungdommer i panikk.

Anne Berit og Hanne hopper ut av vinduet og skiller lag.

Anne Berit får med seg en gjeng med ungdommer og løper ned en skråning.

Skuddene høres hele tiden.

– Jeg husker jeg tenkte: ”Nå vet jeg hvordan det er å være i en krig”, forteller Anne Berit Stavenes.

Hun forsøker å holde tårene tilbake.

Anne Berit forteller om marerittet som varte i en time. Hvordan hun og noen ungdommer rømte til skogs.

– Da var det en som ropte at ei jente trengte førstehjelp. Vi fikk dekket til den delen av ansiktet som var skadet. Vi var rett ved fotballbanen, og jeg tenkte at her kan vi ikke bli, sier Anne Berit.

Hun og ungdommene flyktet inn i skogen igjen, med seg hadde de den sårede jenta.

– Folk rundt var hysteriske, men jeg prøvde å få folk til å være rolige.

Fraktet til land

De kunne hele tiden høre skyting. Langt unna. Plutselig nærmere.

Anne Berit ringte nødnummeret. På andre forsøk kommer hun gjennom og forteller hvor på øya de befinner seg.

Klokka sju får hun beskjed om at våpendesperadoen er tatt.

Anne Berit og ungdommene får med den skadde jenta i en båt og kommer seg til land.

Jenta overlever

Etter en time kommer politiet og arresterer ham. De stormer skolestua og ber folk ligge i ro.

Elin og de andre tør ikke stole på at det er politiet, men har ikke annet valg. De blir omsider fraktet med båt til land.

– Det var fantastisk å se en i folkehjelpsuniform komme løpende imot oss, sier hun.

De er helter

I 22 år har de frivillige i Norsk Folkehjelps Hadeland-avdeling jobbet på AUFs sommerleir. De har hjulpet til med småskader og andre ting.

I år utviklet det seg til det verste mareritt.

– Selv om de ikke liker å høre det, så er de helter. På tross av at de var i livsfare, har de gjort forsøkt å gjøre jobben sin, sier Jon Halvorsen, leder i Norsk Folkehjelp Sanitet.

De har fått noen voldsomme inntrykk å bearbeide.

Guttorm Skovly er imidlertid ikke tvil om at han skal tilbake på Utøya:

– Han skal ikke ta fra meg verdens beste hobby. Han fortjener ikke å ødelegge livet mitt. Jeg skal tilbake til Utøya en dag, jeg har så mange gode minner derfra. Den æren skal han ikke få.