Reallønnsvekst i hele EU - unntatt Tyskland
BERLIN: Tyskland er det eneste EU-land som har hatt en direkte reallønnsnedgang de siste åtte årene.
Tyske arbeidstakere hadde en reallønnsnedgang på 0,8 prosent i perioden 2000 til 2007.
Det viser beregninger foretatt av det fagforeningsnære Økonomisk og sosialvitenskapelig institutt (WSI) ved Hans-Böckler-Stiftung i Düsseldorf.
Alle de 26 andre EU-landene hadde reallønnsvekst.
I mange av de nye EU-landene i Øst- og Sørøst-Europa var reallønnsøkningen på mer enn 100 prosent.
Mest ekstrem var reallønnsøkningen i Romania med 331,7 prosent. Men også i de gamle EU-landene var det en betydelig lønnsvekst de første årene av dette århundret:
Frankrike hadde mellom 2000 og 2007 en reallønnsøkning på 9,6 prosent, Storbritannia 26,1 og Østerrike 2,9.
Høyest reallønnsvekst blant de ”gamle” EU-landene var det i Hellas (39,6) og Irland (30,3).
Problematisk særstilling
– Tyskland inntar en høyst problematisk, lønnspolitisk særstilling, sier WSI-forsker dr. Thorsten Schulten, ifølge nettstedet EU-Info.
Til tross for meget lav inflasjon ligger Tyskland likevel alltid sist når det gjelder reallønnsutvikling.
Schulten peker på at lønningene blant de uorganiserte stort sett ligger lavere enn tariffavtalene tilsier, mens det i mange andre land er omvendt.
Beregningene fra WSI stemmer godt overens med tilsvarende undersøkelser om reallønnsutviklingen gjort ved Det tyske institutt for økonomiforskning (DIW), som er Tysklands største forskningsinstitutt på økonomi.
En, hittil ikke-publisert, undersøkelse viser at nettoinntekten til en tysk familie i gjennomsnitt er redusert med 2,5 prosent fra 2000 til i dag.
Det skremmende er imidlertid at reallønnsnedgangen er størst blant de med lave inntekter, mens høyinntektsgruppene har forbedret sin reallønn.
Lavtlønte har størst nedgang
Berliner Zeitung skriver at undersøkelsen viser at arbeidstakere i de laveste inntektsgruppene i 2010 hadde 16 til 22 prosent lavere reallønn enn i 2000.
Også arbeidstakere i de midlere inntektsgruppene hadde en klar reallønnsforverring. Derimot hadde de høytlønte framgang.
Tallene er hentet fra en langtidsstudie som DIW har gjennomført siden 1982, den såkalte SOEP, det sosioøkonomiske panel.
DIW intervjuer hvert år tusen personer om deres inntektsforhold.
Lederen for SOEP, dr. Markus M. Grabka, mener at Tyskland er i ferd med å gå opp i limingen.
I mange år var det en nogenlunde jevnt fordelt inntektsutvikling, men spesielt etter årstusenskiftet har inntektsforskjellene økt mer og mer.
Overskudd og formuer øker
– Økonomien har vokst voldsomt siden årtusenskiftet. Overskudd og formuer har også økt kraftig. Men de fleste yrkesaktive har ikke merket noe til det økonomiske oppsvinget, sier Grabka til Berlin Zeitung.
Hovedårsaken til den skjeve utviklingen ser Grabka i utviklingen på arbeidsmarkedet.
Stadig flere vanlige fulltidsjobber erstattes av midlertidige ansettelser, vikariater, minijobber, en-euro-jobber og deltidsjobber.
Mens cirka to tredeler av samtlige yrkesaktive i Tyskland i 2000 var fast ansatt i en fulltidsjobb, var det antallet redusert til 55 prosent i 2006, og utviklingen siden da har bare fortsatt i økende tempo.
Dr. Grabka sier han er spesielt overrasket og forbløffet over hvor hurtig overgangen til midlertidige og ikke-faste ansettelser foregår.
