Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Husvik mener folk kommer ned fra gjerdet og tar bevisste valg. Etter angrepet på det politiske systemet er det ikke lenger et alternativ å være likegyldig.

– Nå er det viktig å delta, mener hun.

Bydelsleder

Torunn K. Husvik (27) er utdannet lærer, Ap-medlem og leder av bydelsutvalg St. Hanshaugen i Oslo. Og, som ikke det var nok, nestleder i Nei til EU. Hun hadde holdt innledning på Utøya og ble der ute etterpå. Det kunne kostet henne livet, men hun lå under noen trær i det høye gresset i 3 ½ time og ble aldri offer for gjerningsmannens kuler.

Ville ramme systemet

LO-Aktuelts anliggende i denne sammenheng er hvordan hun nå ser på det politiske livet framover. Hva har terroren betyd, hva bør den føre til og hvordan skal vi opprettholde den gode viljen til mer demokrati, raushet og anti-rasisme etter 22/7.

Husvik understreker at vi har vært utsatt for et terrorangrep mot hele det politiske systemet og mot det ledende partiet.

– Mange som er sinte for praktiske detaljer i politikken vil forhåpentligvis se ting i en litt større sammenheng. I tillegg ser vi nå at mange setter pris på at vi har klare og tydelige ledere, mener Husvik. Hun advarer mot «den ukritiske systemkritikken», hvor små detaljer gjør at folk ikke engasjerer seg, men tror samtidig at flere nå ser verdien av det politiske systemet vi har i Norge.

Praktisk handling

Likevel understreker hun at vi ikke må bli tannløse, men fortsatt være systemkritiske.

Utøya-ungdommen arbeidet mye med at unge mennesker skal bruke stemmeretten. Nå ser man målinger som peker i retning av at valgdeltakelsen kan bli høy.

– I første omgang har man argumentert for eget parti, men dernest for at det uansett er bra med aktivitet og høy valgdeltakelse, altså slått et slag for demokratiet i seg selv, framhever Ap-politikeren.

Gode tendenser

Hun er svært glad for at det har vært en tilstrømning til både ungdomsorganisasjonene og partiene i det siste, og tror at debatten om ytringsfriheten etter hvert kan bli intens.

– Retten til å si og mene hva man vil er viktig, men gjerningsmannens bruk av vold når han ikke nådde igjennom med ord, må aldri aksepteres. Hele Norge har nå et ansvar for å utvikle demokratiet, utvide mangfoldet og høyne toleransen. Ytringsfriheten skal ikke svekkes. Vi trenger mer åpenhet og dialog, og vi trenger at avstanden mellom politikerne og folket minkes, mener Husvik.

– Tror du vi får en annerledes debatt framover?

– På kort sikt tror jeg det. For egen del håper jeg at flere ser de overordnede verdispørsmålene og de større prosesser.

Mangfold

Debatten om mangfold, rasisme og toleranse kan etter hvert bli sentral.

– Fagbevegelsen har vært en viktig støttespiller for disse verdiene. Nå er det viktig å ta fatt i egen organisasjon for å se hva som kan gjøres bedre. Husvik var til stede på siste LO-kongress og merket seg at antallet tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn var lavt.

I motsetning til hva fagbevegelsen og store deler av organisasjons-Norge så langt har fått til, har norske TV-seere kunnet registrere at det er mange med minoritetsbakgrunn i AUFs rekker.

– Det flerkulturelle har vært et bevisst satsingsområde i AUF i lang tid. Det fortjener AUF skryt for. Jeg håper andre organisasjoner kan lære av det, sier Husvik. Hun mener mange foreninger i fagbevegelsen og andre organisasjoner fortsatt har en lang vei å gå på dette området.

– Det samme gjelder i arbeidslivet, der svært mange blir diskriminert på grunn av etnisk opprinnelse, hudfarge eller navn.

Fellesskapet

Velferdsstaten har bestått prøven i denne situasjonen, etter Ap-politikerens mening.

– Den har vært i stand til å ta seg av mange mennesker med ulike behov. Hun er også svært opptatt av fellesskapet i disse tider, et helt sentralt spørsmål i arbeiderbevegelsens historie.

– Denne tradisjonen går jo ut på å ivareta dem som sliter til enhver tid, sier Husvik som både håper og tror at fellesskapsfølelsen styrkes.

Knytter båndene

Og hun ser klare tegn på det. Som bydelsleder i Oslo har hun vært mye på eldresentre. I går opplevde hun at eldre tok initiativ til å komme seg ut og snakke med hverandre om det som har skjedd, ta vare på hverandre. Hun forteller at det har oppstått foreldrefellesskap mellom flere foreldre som hadde barn på øya eller som har hatt det tidligere. Og tidligere AUF`ere, uansett hvor de står i dag, har kommet sammen og snakket om hva de kan gjøre for å støtte opp om de som har vært berørt av terroren. Folk i media snakker mer sammen, og fagbevegelsen knytter båndene tettere.

– Når kruttrøyken legger seg og sorgen sakte forsvinner, blir det vår oppgave å ivareta de muligheter som ligger der. Vi må sørge for at flere bruker stemmeretten, og mobilisere flere til politisk aktivitet. Husvik mener det også blir viktig å få med flere fra enkelte miljøer med minoritetsbakgrunn.

Døde for sine verdier

Hun håper også at media vil tenke over sin rolle, på hva slags fiendebilde de bidrar til å skape. Og, ikke minst, mener hun noen partier og grupper bør tenke over sin opptreden. Mer om akkurat det vil hun ikke si nå.

– Våre kamerater døde for sine verdier og holdninger. Alle har vi godt av å stoppe opp og reflektere over hvordan vi har bidratt til fellesskap og inkludering og over hvilke verdier vi målbærer, mener Torunn K. Husvik.