Hanne Kullerud Nielsen

hanne.kullerud.nielsen@lomedia.no

I 1973 var hver tredje mannlige ansatt i privat sektor i USA fagorganisert. I dag er andelen mye mindre og fagforeningenes innflytelse betydelig redusert. I offentlig sektor er fagbevegelsen fortsatt en maktfaktor i USA. I 2010 var 36,2 prosent av offentlig ansatte fagorganisert, i følge tall fra US Department of Labours Bureau of Labour Statistics.

Færre fagorganiserte

I 2010 var bare sju prosent av ansatte i private bedrifter, menn og kvinner sett under ett, medlem av en fagforening, skriver forskning.no, som refererer den nye studien av sosiologiprofessorene Bruce Western ved Harvard University og Jake Rosenfeldt ved University of Washington. Studien er publisert i tidsskriftet American Sociological Review.

Les hele artikkelen i forskning.no

Western og Rosenfeldt mener at svekkelsen av fagbevegelsen er årsaken til inntil en tredel av de økte ulikhetene. De har sammenlignet lønnsforskjeller og andel fagorganiserte i ulike regioner og industrisektorer i USA over 30 år.

Andre årsaker til de økende lønnsforskjellene kan være ny teknologi, innvandring og sterkere konkurranse.

Fagbevegelsens rolle

Western og Rosenfeldt påpeker fagbevegelsens rolle i lønnsdannelsen og som påvirker av normer for rettferdighet i samfunnet. De bidrar til å jevne ut inntektsforskjell ved at lønnsnivået hos ufaglærte arbeidere og andre som ligger nederst på lønnsstigen løftes, samt at lønnen blir gjort gjeldende på tvers av bedrifter og industrielle sektorer. Også lønnsnivået hos uorganiserte påvirkes ved høy organsasjonsgrad i en bransje.

Arbeidsmarkedet er ikke isolert fra rådende oppfatninger av hva som er en riktig fordeling av godene, mener forskerne, og anerkjenner fagbevegelsens politiske makt.

Politisk makt

Western og Rosenfeldt peker på at bilarbeiderne i United Auto Workers på 1960-tallet presset de demokratiske presidentene John F. Kennedy og Lyndon Johnson i kampen for borgerrettigheter også for den afro-amerikanske befolkningen.

I lønnspolitikken samarbeidet til og med en konservativ president som Richard Nixon med fagorganisasjonene.

Western og Rosenfeldt legger mindre vekt på det liberaliserende skiftet med president Ronald Reagan og mener at omdannelsen av spillereglene i USAs økonomi skjedde gradvis og til ulike tider innenfor ulike industrielle sektorer gjennom 1980- og 1990-tallet.

Mens fagforeningene mistet innflytelse, kom en markedslogikk inn i lønnsdannelsen i alle sektorer av økonomien og bidro til større lønnsforskjeller, konkluderer de.

Nordisk modell

Norge og Norden har ikke opplevd en tilsvarende svekkelse av fagforeningene som USA. Andelen fagorganiserte i Norge har sunket noe, men holder seg fortsatt over 50%.

Forskningsleder Torgeir Aavaag Stokke i forskningstiftelsen Fafo har ikke lest den nye studien, men sier at det er enighet om at høy andel fagorganiserte gir mindre ulikhet. Forskjellen fra topp til bunn på lønnsstigen blir mindre når fagbevegelsen har stor innflytelse.

- Ikke minst i Norge og Skandinavia betyr høy fagorganiseringsgrad en sammenpressing av lønnsstrukturen, sier Stokke.

De nordiske økonomiene har mindre lønnsforskjeller enn de fleste andre vestlige land. En årsak til at modellen der fagforeningene har stor innflytelse er beholdt, er at begge parter i arbeidslivet har innstilt seg på kompromiss.

Bruce Western og Jake Rosenfeld: «Unions, Norms, and the Rise in U.S. Wage Inequality,» American Sociological Review 76 (4) august 2011.