Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Ellen Seip har nettopp avholdt et informasjonsmøte for dem som kommer tilbake fra ferien.

Kristine Høgh ergrer seg over at hun kun har fjerntilgang til serveren. Hun klarer bare å skrive ut forsiden på dokumentene.

Marte Grimstad forklarer halvveis spøkefullt at akutt mangel på mapper i ulike farger gjør departementets saksbehandling mer problematisk.

Gard Kjølholt kan se tilbake på sitt livs travleste uke fra bomba smalt i Grubbegata. Han skulle sørge for at alt teknisk gikk i orden.

Mistet én

Hanne Bjurstrøm mener at Arbeidsdepartementet tross alt har vært heldige. Hun har fått kontor på toppen av Navs kontorbygg i Sannergata i Oslo med utsikt over den gamle industribebyggelsen langs Akerselva. Nav ryddet øverste etasje for å gi plass til det departementet da terroren rammet 22. juli.

– Vi har det bra. Tenk på Justisdepartementet som arbeider fra pulter i et klasserom på Politihøgskolen, sier Bjurstrøm.

– Men vi har mistet én medarbeider.

Hanne Løvlie som jobbet i departementsrådens stab, ble drept under bombeangrepet. Det er satt av et eget rom med en stol, hvit duk på bordet, bilder av henne, en kondolanseprotokoll og tente lys.

Mange har skrevet lange hilsener. En kollega har skrevet: «Kjære Hanne. Jeg ser deg for meg alltid i full fart. Det var slik du var, full av energi.»

– Vi er angrepet på samme måte som resten av Norge, og når en skal sette opp en liste over hvilke skader angrepet førte til, kommer det at en har mistet arbeidsplassen langt ned. Men vi må ikke undervurdere betydningen av det, sier statsråden.

Det var sju ansatte på jobb i Arbeidsdepartementet i S-blokka da det smalt. Arbeidsdepartementet har lokaler i den bygningen som kalles S-blokka som ligger ut mot Einar Gerhardsens plass. Store deler av fasaden vendte mot bombeeksplosjonen. I tillegg var flere ansatte på jobb i departementets lokaler i Møllergata. Her ble det mindre skader.

Regjeringens kriseråd

Ingen av dem vi snakket med var på jobb under terroraksjonen, men Marte Grimstad hadde vært innom jobben og var på vei ned mot Oslo S da eksplosjonen kom.

Gard Kjølholt er blant annet sikkerhetsansvarlig i departementet. Han var på ferie, men etter eksplosjonen kom han tilbake på arbeid. Halv seks, to timer etter at det smalt, var han på plass i departementet og regjeringens kriseråd. I S-blokka hadde nesten alle vinduer blåst ut. Innvendig hadde lettveggene flyttet seg og himlingene hadde falt ned. Det er fortsatt uklart når departementet kan flytte tilbake.

Det ble en stri uke for Kjølholt. Det var tidlig klart at Nav kunne ordne kontorer. De flyttet selv ut av 9. etasje til kontorer på Torshov for å frigjøre plass til departementet.

– Serverne i regjeringskvartalet hadde klart seg, men nå var det om å gjøre å skaffe alle tilgang til nettet. Det var nesten som å starte en virksomhet helt fra bunnen, forklarer Kjølholt.

– Da vi startet opp mandagen, hadde vi bare 15 brukere med fjerntilgang som kan logge seg inn på departementets nett, forklarer han. I det vi snakker med ham nikker han fornøyd.

– Nå har alle fått fjerntilgang.

Tungt, men omsorgsfullt

Kristine Høgh, Kjerstin Hartløv og Marte Grimstad deler kontor.

– Nå går alt på papir. Det betyr at alt går litt tråere, litt seigt, forklarer Høgh.

– Dessuten er det tungvint å drive saksbehandling på papir når en er vant med elektronisk saksbehandling, sier hun.

– Hvordan var det å jobbe etter terrorangrepet?

– Den første uka var tung, trykkende, sier Høgh.

– Da jeg kom hjem fra jobben, satte jeg meg på sofaen og begynte å gråte. Men det har vært en helt spesiell stemning. Vi har kommet nærmere hverandre på tvers av avdelingene.

– Det har vært en stemning av godhet og ro, med mye klemming, føyer Hartløv til. Hun sier at det er fint å være på jobben fordi her skjønner alle hva det dreier seg om. Det er ikke nødvendig å forklare.

– Hvordan er det med de som har hatt ferie og først kommer tilbake til arbeidet nå?

– Det er stadig vekk noen som surrer omkring i korridorene. Det er de som kommer tilbake fra ferie som ikke vet hvor noe er og som har stort behov for å snakke med alle. De går fra rom til rom og snakker, forteller Hartløv.

Det er for dem departementsråden holder informasjonsmøter.

Det har vært mange informasjonsmøter de siste ukene. Det første var klokka 12 søndagen under to døgn etter eksplosjonen. Da ble de som var på jobb samlet. Klokka 13 var det informasjonsmøte for de som kom fra ferie.

– Og det var mange som kom, sier Seip.

Arbeidsmiljøloven

Statsråden hadde vært innom kontoret og var på vei til hytta da hun ble ringt opp og måtte snu.

– Arbeidet er viktig for folk. Vi må klare å gjenopprette tryggheten på arbeidsplassen, sier Bjurstrøm og føyer til:

– Og så må jeg skryte av Ellen. Det er departementsråd Ellen Seip hun mener. Departementsråden er departementets øverste embedskvinne, og har stått i spissen for hele arbeidet med å drive departementet videre gjennom krisa.

– Det vi har sett her er byråkratiet på sitt beste. Det er enestående hvordan de har stått på, sier Bjurstrøm og føyer til at det har vært flott å se hvordan alle er opptatt av å hjelpe og trøste. Hun ber om forståelse for at ting tar litt lengre tid, og trekker fram et lite eksempel da hun skulle skrive et takkekort til LO-leder Roar Flåthen.

– Jeg trenger et takkekort, hadde hun spurt.

– De ligger i ruinene, hadde hun fått til svar og dermed måtte noen ut for å kjøpe nye kort.

– Får attentatet politiske konsekvenser, at ting blir utsatt?

– Vi blir nødt til å være harde og klare på prioriteringene. Det vi ikke rekker dette semesteret, kan vi komme med neste semester, sier statsråden.

– Arbeidsdepartementet har ansvaret for arbeidsmiljøloven, har den loven hatt noen betydning for hvordan saken har vært håndtert? Bjurstrøm tenker seg om.

– Det vi har gjort er å informere og tilby hjelp blant annet gjennom bedriftshelsetjenesten, og det er i tråd med loven. Men det er ikke lovens bokstav vi har tenkt på. Det viktigste har vært medmenneskelighet og medfølelse.